Ingusjere

Ingusjere (ingusjisk: гIалгIай – ghalghai, IPA-uttale: [ˈʁal.ʁaɪ]) er et folkeslag i Nord-Kaukasus, med hovedbosetningsområdet i Russlands delrepublikk Ingusjetia. De kaller seg selv ghalghaj (ingusjisk: ghal «festning» og ghaj «innbyggere»). Ingusjerne er hovedsakelig sunni muslimer og snakker ingusjisk, som tross ofte gjentatte påstander om det motsatte, ikke er innbyrdes forståelig med tsjetsjensk, selv om språkene er nær beslektet.^[1] Ingusjerne og tsjetsjenerne blir samlet kalt vainakh.^[2]

Ingusjere (ghalghaj)
Antall
cirka 1 000 000 ()
Område
Russland  Tyrkia  Kasakhstan
Språk
ingusjisk, russisk
Religion
islam, sunniislamsunni-islam
Relaterte etniske grupper
tsjetsjenere, batsere, kistere
Ingusjere på Commons

Religion

Ingusjerne er muslimer.

Ingusjerne havnet under russisk overhøyhet i 1810. Under andre verdenskrig ble de feilaktig beskyldt for å samarbeide med nasjonalsosialistene, og hele befolkningen ble deportert til Kasakhstan og Sibir, hvor anslagsvis en fjerdedel av befolkningen omkom. De ble rehabilitert på 1950-tallet etter Stalins død, og fikk tillatelse til å vende tilbake til sitt hjemland i 1957, selv om de nordlige ingusjernes landområder da var blitt avstått til Nord-Ossetia. I 1992 ble de gjenværende ingusjerne kastet ut fra sin hovedstad Vladikavkaz.

Kultur

Ingusjerne har en variert kultur av tradisjoner, legender, episke historier, fortellinger, sanger og ordspråk. Musikk, sanger og dans er spesielt høyt verdsatt. Populære musikkinstrumenter er datsjik-panderr (en slags balalaika), kekhat ponder (trekkspill, som hovedsakelig spilles av kvinner), mirz ponder (en tre-strenget fiolin), zurna (en slags obo), tamburin og trommer.