Internasjonalt farvann

Internasjonalt farvann (latin: mare liberum, «fritt hav») kalles havområdet som ikke inngår i noen stats territorialfarvann og er områder utenfor noen stats jurisdiksjon. Der gjelder derfor ingen nasjonale lover, hvilket har blitt utnyttet for blant annet sendinger fra piratradio, kasinovirksomhet, smugling av ulovlige varer som narkotika^[1] og ansvarsavskrivelse for oljeutslipp. De senere år har man dog gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner regulert også hva man kan gjøre og ikke gjøre i internasjonalt farvann.^[2]

Illustrasjon av havrettens maritime grenser

Kyststatene kan erklære en økonomisk sone ut til 200 nautiske mil fra grunnlinjen. I den økonomiske sonen har kystsonen enerett til naturressursene i sjøen, på og under havbunnen, for eksempel fisk og olje. Kyststaten har ikke full suverenitet eller jurisdiksjon i den økonomiske sonen, og i andre sammenhenger enn utnyttelse av naturressurser er den internasjonalt farvann.

Skip som seiler i internasjonalt farvann er generelt under jurisdiksjon til det flagg det eventuelt seiler under.^[3] Hvis et skip imidlertid er involvert i en kriminell aktivitet, som piratvirksomhet,^[4] kan enhver nasjon utøve jurisdiksjon under doktrinen om universell jurisdiksjon.^[5]

Se også

• Havrettskonvensjonen