Interstellar Overdrive
instrumental av Pink Floyd From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
«Interstellar Overdrive» er en psykedelisk rock instrumental-låt av Pink Floyd fra gruppens debutalbum The Piper at the Gates of Dawn, utgitt i 1967. Melodien er skrevet av Syd Barrett, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright og er albumets lengste låt med sine 9 minutter og 41 sekunder.
Remove ads
Struktur
Dette var et av de første innspillingene av instrumental improvisasjon innenfor rock-sjangeren, og er sammen med «Astronomy Domine» et av Pink Floyds bidrag til undersjangeren space rock.[1] Instrumentalen gir et godt bilde av hva man kunne forvente av Pink Floyd under en konsert, men skiller seg likevel ut fra resten av låtene på albumet med sin frie form og jam session-lignende struktur.[2]
Et synkende gitarriff åpner låten, og resten av instrumentene kommer gradvis med. Riffet går over i improvisasjoner i forskjellige modalskalaer og raske toner fra orgelet. Etter et rolig mellomspill går låten over i et mindre strukturert og meget fritt parti, der tempoet varierer. Helt på slutten av låten kommer åpningsriffet tilbake, og spilles i gradvis synkende tempo før låten avsluttes.
Remove ads
Konsertfremføringer
Konsertversjoner av «Interstellar Overdrive» varte ofte i over 20 minutter, og Pink Floyd spilte låten regelmessig frem til november 1970.[3] En nesten 17 minutter lang versjon av låten ble innspilt i januar 1967, og utgitt i redigert versjon på albumet Tonite Let's All Make Love In London i 1968. Da en nyutgivelse av albumet kom i 1990, var innspillingen i sin fulle lengde inkludert.
Personell
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads