Jarrow

Jarrow er en by i nordøstlige England, lokalisert ved elven Tyne. Byen var historisk en del av grevskapet Durham inntil den i 1974 ble del av Tyne and Wear. I henhold til folketellingen i 2011 har Jarows storbyområde (built-up area) en befolkning på 43 431 innbyggere,^[1] mens byen alene har en befolkning på 31 657 innbyggere i samme tidsrom.^[2]

Jarrow
Kapell ved Jarrow gravplass
Land		Storbritannia
Konst. land		England
Distrikt		South Tyneside
Admin. grevskap		Metropolitan borough
Seremon. grevskap		Tyne and Wear
Status		By (town)
Ligger ved		Tyne
Postnummer		NE32
Retningsnummer		0191
Areal		113,44 kvadratkilometer
Befolkning		31 657 (2011)
Bef.tetthet		242,65 innb./kvadratkilometer
Jarrow 54°58′53″N 1°29′24″V
Jarrow på Commons

På 700-tallet ble klosteret Monkwearmouth-Jarrow, viet til apostelen Paulus, opprettet i Jarrow. Munken Beda kom fra hovedklosteret i Wearmouth til Jarrow ca. 682. Han var da han ti år gammel, og tilbrakte resten av livet i klosteret i Jarrow. Han er ansett som den fremste angelsaksiske lærde og far av engelsk historieskrivning. Fra midten av 1800-tallet og fram til 1935 var Jarrow et senter for skipsbygging, og var startpunktet for marsjen mot arbeidsledighet i 1936.

Etymologi

Etymologien for stedsnavnet Jarrow er noe uklart. Det er nedtegnet rundt 750 som Gyruum. Det er antatt å representere angelsaksiske [æt] Gyrwum som er tolket som «[ved] myrboerne», fra angelsaksiske gyr = «søle», «myr». Det henviser i denne forståelsen til et stammenavn. Senere stavinger er Jaruum i 1158 og Jarwe i 1228.^[3][4]

Historie

Klosteret Monkwearmouth-Jarrow viet apostelen Paulus ble opprettet i 674, som et datterkloster til klosteret viet apostelen Peter i Wearmouth. Beda kom ti år gammel fra Wearmouth til Jarrow ca. 682 og tilbrakte resten av sitt liv i klosteret. Klosteret ble regnet som et av de viktigste læresentre i Europa nord for Roma. I 794 ble klosteret det andre stedet i England som ble plyndret av vikinger, etter raidet på Lindisfarne året før. Det ble oppløst av Henrik VIII.

Jarrow forble en liten landsby i flere århundre, men vokste så raskt i de siste to-tre århundrer etter at tungindustri som gruvedrift og skipsbygging ble etablert.

Inntil begynnelsen på 1930-tallet var opptil 80 prosent av befolkningen ansatt hos Palmer's Shipyard; da den stengte etter å ha bygget omkring 1 000 skip utløste det en økonomisk krise i byen. I 1936 ble byen berømt etter den såkalte Jarrowmarsjen til London, en protest mot arbeidsløshet i England.

Severdigheter

Ruinene av klosteret er til dels bygget inn i den moderne kirken, som også er viet Paulus. I en av kirkeveggene sitter verdens eldste kjente glassmaleri, fra ca. 600. Ikke langt unna klosteret er museet «Bede's World», dedikert til Bedas liv og virke.

Vennskapsbyer

Jarrow har følgende vennskapsbyer,^{[trenger referanse]} under paraplyen South Tyneside vennskapsprosjekt som førte de enkelte vennskapsprosjektene sammen i 1974:

• Wuppertal, Tyskland (opprinnelig vennskapsby med South Shields i 1951)
• Noisy-le-Sec, Frankrike (opprinnelig vennskapsby med Hebburn i april 1963)
• Épinay-sur-Seine, Frankrike (siden juni 1965)