Jean-Martin Charcot

Jean Martin Charcot (født 29. november 1825 i Paris, død 16. august 1893 i Morvan) var en fransk nevrolog som jobbet ved Salpêtrière-hospitalet i Paris. Sigmund Freud og Alfred Binet studerte begge hos Charcot.

Jean-Martin Charcot
Født		29. nov. 1825[1][2][3][4] Paris (Restaurasjonen i Frankrike)[5] rue du Faubourg-Poissonnière (tidligere 2. arrondissement i Paris, utsagn støttet av: fødselsregister)[6]
Død		16. aug. 1893[1][2][3][4] (67 år) Montsauche-les-Settons (Nièvre, Den tredje franske republikk)
Beskjeftigelse		Lege, hjerneforsker, psykolog, psykiater, nevrolog, tegner
Embete		Professor
Utdannet ved		Lycée Condorcet Lycée Saint-Louis
Barn		Jean-Baptiste Charcot Jehanne Charcot[7]
Nasjonalitet		Frankrike[8]
Gravlagt		Cimetière de Montmartre
Medlem av		Det franske vitenskapsakademiet (1883–) Kungliga Vetenskapsakademien Académie nationale de médecine (1873–)
Utmerkelser		Kommandør av Æreslegionen (1892) Montyon Prize (1853) Offiser av Æreslegionen (1880) Ridder av Æreslegionen (1858)
Arbeidssted		La Salpêtrière
Fagfelt		Medisin, nevrologi, psykiatri
Doktorgrads- studenter		Eugen Bleuler Alfred Binet Édouard Brissaud
Signatur
Jean-Martin Charcot på Commons

Liv og virke

Charcot arbeidet og underviste ved Salpêtrière-hospitalet i 33 år. Hans ry som instruktør tiltrakk studenter fra hele Europa. I 1882 etablerte han en nevrologisk klinikk ved Salpêtrière, den første av sitt slag i Europa.^{[trenger referanse]}

Han var verdens første professor i nevrologi og regnes av mange som den moderne nevrologis grunnlegger. Han beskrev den kliniske tilstanden sclérose en plaques, i dag kjent som multippel sklerose. Han var også den første til å skrive om amyotrofisk lateralsklerose, astasi, claudicatio intermittens og herpes zoster.^{[trenger referanse]}

Charcot var også beskjeftiget med hypnose. Han trakk paralleller mellom hysteri og hypnose. En person som opplevde hysteri gjennomgikk de samme tilstandene som en person som ble hypnotisert: kramper, raseri, redsel, hukommelsestap. Charcot mente at hypnosen, som hysteriet, skyldtes et svekket nervesystem. Gjennom sine offentlige demonstrasjoner av hypnose på pasienter, beskrev han pasientens symptomer og gjennomførte behandling.^{[trenger referanse]}

Charcot vakte sterke sym- og antipatier blant tidens leger. Mange beundret ham som en dramatisk og sterk lederfigur. Han syntes å ha et magnetisk skuespillertalent somr gjorde at han med sin blotte utstråling kunne utøve en suggestiv makt over mennesker som var mottagelige for hypnose. Av andre er han blitt kritisert for å anvende mennesker som forskningsmateriale.^{[trenger referanse]}

Karakteristisk for Charcot er uttalelsen at «teorier er bra å ha, men de hindrer ikke at fakta eksisterer» - La théorie, c'est bon, mais ça n'empêche pas d'exister.^{[trenger referanse]}

Charcot ble i 1883 medlem av Det franske vitenskapsakademi.

Charcots arbeider blir beskrevet inngående av Axel Munthe i Boken om San Michele. Også i Henri Ellenbergers standardverk Die Entdeckung des Unbewußten: Geschichte und Entwicklung der dynamischen Psychiatrie von den Anfängen bis zu Janet, Freud, Adler und Jung gir en utførlig fremstilling av Charcots virke.^{[trenger referanse]}

Blant Charcots medisinske studenter var Georges Gilles de la Tourette, Joseph Babinski, Gheorghe Marinescu, Pierre Janet og Charles-Joseph Bouchard.^{[trenger referanse]}

Han var far til legen og polarforskeren Jean-Baptiste Charcot.