Jimmy Carter

James Earl Carter jr. (1924–2024) var en amerikansk politiker som var USAs 39. president, fra 1977 til 1981, fra Det demokratiske parti. Hans største utenrikspolitiske suksess som president ble forhandlingene rundt Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1978. Han er den lengstlevende amerikanske presidenten og den første som levde i 100 år.^[29][30] Han døde den 29. desember 2024, 100 år og 89 dager gammel.^[31]

Jimmy Carter
Født		James Earl Carter Jr. 1. okt. 1924[1][2][3][4] Lillian G. Carter Nursing Center[5] Plains[6]
Død		29. des. 2024[7][8][9] (100 år) Jimmy Carter House[7]
Beskjeftigelse		Marineoffiser, diplomat, romanforfatter, politiker, bonde, selvbiograf, ubåtmannskap, statsmann, miljøverner, forretningsdrivende, ingeniør, fredsaktivist, menneskerettsaktivist, skribent, bistandsarbeider
Utdannet ved		Georgia Southwestern State University Georgia Institute of Technology United States Naval Academy (–1946; akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: fysikk) Union College (1953–)
Ektefelle		Rosalynn Carter (1946–2023; avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Plains)[6][10]
Far		James Earl Carter sr.[11]
Mor		Lillian Gordy Carter[11]
Søsken		Billy Carter Gloria Carter Spann Ruth Carter Stapleton
Barn		Jack Carter Amy Carter James Earl Carter III[11] Jeff Carter[11]
Parti		Det demokratiske parti
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Jimmy Carter National Historical Park[12]
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences American Legion[13] Den trilaterale kommisjon The Elders (2007–2016)
Utmerkelser		33 oppføringer Nobels fredspris (2002; deles ut av: Den Norske Nobelkomite)[14][15] Presidentens frihetsmedalje (1999; Atlanta, deles ut av: Bill Clinton)[16][17] FNs menneskerettighetspris (1998; FN-bygningen)[18][19] Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1994)[17] Indira Gandhi-prisen (deles ut av: Indira Gandhi Memorial)[20][21] Four Freedoms Award – Freedom Medal (1995)[17] Philadelphia Liberty Medal (1990)[22] American Peace Award (2009; sammen med: Rosalynn Carter)[17] Delta-prisen for global forståelse (1999)[17] International Mediation medal (1979)[17] Ansel Adams Award (1981)[23] Catalonias internasjonale pris (2010)[24] J. William Fulbright Prize (1994)[17] Hoover Medal (1998)[17] Albert Schweitzer Prize for Humanitarianism (1987)[17] Ellis Island Medal of Honor National Defense Service Medal American Campaign Medal World War II Victory Medal Nilens orden Vasco Nuñez de Balboas orden Manuel Amador Guerrero-ordenen Storkors av Kroneordenen (2011) Frigjøreren San Martins orden Audubon Medal (1994)[17] Æresdoktor ved Universitetet i Nanjing (2012) Honorary doctorate from the University of Alberta Æresdoktor ved Haifa-universitetet (1987)[25] Årets person i Financial Times (1976)[26] American Library Association Honorary Membership (1994)[27] Grammy Award for beste talte innspilling (2006; tema for: 49th Annual Grammy Awards)[28] Grammy Award for beste talte innspilling (2015; tema for: 58th Annual Grammy Awards)[28] Grammy Award for beste talte innspilling (2018; tema for: 61st Annual Grammy Awards)[28]
USAs 39. president
20. januar 1977–20. januar 1981
Visepresident		Walter F. Mondale
Forgjenger		Gerald Ford
Etterfølger		Ronald Reagan
Signatur
Jimmy Carter på Commons

Bakgrunn

Jimmy Carter ble født den 1. oktober 1924 i Plains i Georgia. Han hadde utdannelse fra United States Naval Academy hvor han ble uteksaminert i 1946. Han tjenestegjorde i US Navy fram til farens død i juli 1953, da han som løytnant søkte avskjed for å overta familiebedriften i Plains. Bedriften produserte peanøtter noe som etter hvert gjorde ham ganske velstående. Han engasjerte seg tidlig i politikk, og satt to perioder (valgt i 1962 og 1964) i staten Georgias senat.

I 1966 avsto han fra gjenvalg og tok først sikte på å stille til valg til Representantenes hus, men stilte i stedet som guvernør i hjemstaten Georgia. Selv om han tapte valget, bidro hans kandidatur at han ble mer kjent i staten og han brukte de neste fire årene på å forberede det neste guvernørvalget, i 1970. I denne perioden holdt han rundt 1 800 taler ulike steder innen staten. Han møtte stor motstand på grunn av sin bakgrunn som motstander av raseskillepolitikken, men vant en knepen seier i demokratenes primærvalg, og senere en klar seier i guvernørvalget i 1970 med nesten 60 % av stemmene.

Guvernør

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1976. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Gerald Ford. Carter seiret med 297 valgmannsstemmer, mot 240 for Ford.

Carter ble satt inn som Georgias 76. guvernør 12. januar 1971 og han satt i embetet fram til 14. januar 1975. På den tiden kunne ikke guvernører gjenvelges direkte og slik etterfølge seg selv.

President

Foran pyramidene ved Kairo sammen med Anwar Sadat, 1979.

I oppgjøret med sittende president Gerald Ford under presidentvalget i USA 1976 vant demokratene tilbake presidentembetet etter skandalene i tilknytning til Watergate-saken og diskrediteringen av republikanerne. Carter hadde det doble slagordet «Carter. A leader, for a change».^[32][33] Joe Biden var en av Carters tidlige politiske støttespillere og Carter bisto med samle penger til Bidens valgkamp til senatet.^[34]

Carters presidentperiode ble ingen stor suksess, blant annet på grunn av gisselkrisen i Iran i 1979. I presidentvalget i USA 1980 vant motkandidaten Ronald Reagan en solid seier over Carter, med en kampanje hvor Carter ble fremstilt som lite handlekraftig i internasjonal politikk.

Etter presidentperioden

George H.W. Bushs gravferd i 2018. Fra v.: Donald Trump, Melania Trump, Barack Obama, Michelle Obama, Bill Clinton, Hillary Clinton, Jimmy og Rosalyn Carter.

Foto: White House/Andrea Hanks

Etter avgangen som president engasjerte han seg i humant og fredspolitisk arbeid verden over. Blant annet meklet han i konfliktområder i Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika. Jimmy Carter var den første sittende eller tidligere amerikanske president som besøkte Cuba siden 1928, som et ledd i å bedre dialogen mellom USA og Cuba.

Carter mottok 9. august 1999 Presidentens Frihetsmedalje av president Bill Clinton, og han ble i 2002 tildelt Nobels fredspris for sin innsats for å finne fredelige løsninger i internasjonale konflikter. I de senere årene markerte han seg som en kraftig kritiker av USAs håndtering av krigen mot terror og behandlingen av fangene ved Guantanamo Bay, og har også gjort seg bemerket gjennom kritikk av Israel og Israel-lobbyen i USA.^[35]

Jimmy Carter er også kjent for sin tjeneste som søndagsskolelærer for voksne i sin lokale baptistkirke. Folk kom fra hele USA for å høre Carter undervise. Dette var en oppgave han utførte både før og etter sin tjeneste som USAs president. Carter tilhørte det største evangeliske trossamfunn i verden, Southern Baptist Convention (Sørstatsbaptistene).

Jimmy Carter ble i løpet av september 2012 den amerikanske presidenten som hadde levd lengst etter sin presidentperiode.^{[trenger referanse]} Herbert Hoover, som gikk av som president i 1933, levde i 31 år og 229 dager etter endt presidentperiode.^{[trenger referanse]}

Sykdom og død

Carter ble i august 2015 operert for leverkreft, og han kunngjorde en uke senere at kreften hadde spredd seg til andre steder i kroppen, blant annet til hjernen.^[36] I desember samme år uttalte Carter at MRI-undersøkelser viste at kreften hadde forsvunnet.^[37]

Carter ble innlagt flere ganger i kortere perioder omkring årsskiftet 2022/23, men avgjorde den 18. februar at han ikke lenger ønsket sykehusbehandling og ønsket å tilbringe sin siste tid i hjemmet.^[38] Han døde den 29. desember 2024, 100 år og 89 dager gammel.^[31] Han var da den lengstlevende presidenten og den første som ble 100 år. George H.W. Bush ble 94.^[39]

Ettermæle

Knut Anton Mork skriver i minneord at Carter var høflig og ærlig. Til forskjell fra forgjengerne la han avgjørende vekt på menneskeretter i utenrikspolitikken. Carter kritiserte Israel for behandling av palestinerne og en av Carters viktigste resultater var Camp David-avtalen. Carter utnevnte Paul Volcker til sentralbanksjef og den høye inflasjonen fra 1970-tallet kom under kontroll gjennom upopulære reguleringer.^[40]