Jon Fosse
norsk forfatter, dramatiker og oversetter From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Jon Olav Fosse (født 1959) er en norsk forfatter, lyriker, dramatiker, oversetter og litteraturviter som skriver på nynorsk. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur for 2023.[27][28]
.jpg)
 |
| Nobelprisen i litteratur 2023 |
Fosse er produktiv og har skrevet over sytti verk; romaner, fortellinger, 9 diktsamlinger, flere bøker for barn, essay og 40 skuespill, og han er oversatt til over femti språk. Fosses dramatikk har blitt oppført i alle europeiske land, mest i Tyskland og Frankrike, men også for eksempel i Polen, England, USA, Brasil, Australia, Cuba, Kina, Japan og Malawi. Han har også selv gjendiktet en rekke teaterstykker og skjønnlitterære bøker.[29][30] Fosse har aldri gitt ut noe på bokmål. Han skrev på 1980-tallet en vanlig, anti-puristisk nynorsk og har etter år 2000 brukt en mer klassisk nynorsk blant annet med a-endelser i infinitiv.[31]
Han har mottatt mange priser for sine bøker og skuespill[32] og har flere ganger blitt omtalt som en av sin samtids viktigste dramatikere.[33] Han er den mest spilte norske dramatikeren etter Henrik Ibsen.[34][35] Han ble i 2011 tildelt Statens æresbolig for fortjente kunstnere, Grotten, i Oslo.[36][37] Fosse ble statsstipendiat i 2001 noe som sikrer ham en minimumsinntekt frem til pensjonsalder.[38][39]
Fosses litteratur kan karakteriseres som postmoderne[40] minimalisme,[41][42] og hans teaterstykker som tilhørende det postdramatiske teateret. Teaterstykkene hans er ofte uten tydelig handling. Fosse leste en god del drama som ung, men likte ikke teater.[30] Fosse har nevnt Samuel Beckett som en viktig inspirasjon.[43]
Utover på 2000-tallet ble Fosse stadig nevnt som mulig kandidat for nobelprisen i litteratur.[44][45][46][47][48] Anders Olsson, leder for nobelkomiteen for litteratur, uttalte ved tildelingen at Fosse ikke er en vanskelig forfatter fordi han bruker enkle ord og formulering til å beskrive allmennmennskelig forhold som kjærlighet, adkskillelse og død.[49]
I 2010 fikk han Den internasjonale Ibsenprisen, og i 2015 fikk han Nordisk råds litteraturpris for romanverket Trilogien. I 2020 var The Other Name. Septology I-II på langlista og i 2022 A New Name. Septology VI-VII på kortlista til The International Booker Prize. Sistnevnte var også finalist til National Book Critic’s Circle Awards og til National Book Awards i 2022. Septologien er på over 800 sider skrevet som en lang setning.[30]
Remove ads
Bakgrunn
Jon Olav Fosse ble født 29. september 1959 i Haugesund som sønn av handelsstyrer og fruktdyrker Kristoffer Fosse (1929–2022) og Wigdis Nanna Erland (1935–)[40], og han vokste opp i Strandebarm i Kvam herad i Hardanger.[35] Der gikk han på Øystese gymnas, og han skrev at det var Jens Bjørneboe som ledet ham inn i litteraturen etter at han leste Bjørneboe tidlig i tenårene.[50][51] Fosse er en uttalt beundrer av Samuel Beckett og viser likhet med Beckett i stil.[52]
I 2011 giftet han seg med Anna Fosse (f. 1986[53]), en slovakisk oversetter, litteraturviter og germanist. Hun tok doktorgrad på det tragiske i nordisk samtidsdramatikk ved det Slovakiske Vitenskapsakademi i 2017. Paret flyttet til Hainburg an der Donau i Østerrike. Fosse var tidligere gift med sykepleier Bjørg Sissel Solsvik (f. 1959) og deretter med oversetter Grethe Fatima Syéd (f. 1968).[40][54]
Han ble cand.philol. ved Universitetet i Bergen i 1987, med grunnfag i sosiologi og filosofi og hovedfag i allmenn litteraturvitenskap. Han vant suverent en skrivekonkurranse på universitetet da han var 20 år gammel. I 2015 ble Fosse utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen.[55][56][29]
Fosse arbeidet periodevis som journalist i Gula Tidend fra 1979 til 1983. I 1985 var han redaktør for Militærnekteren. Han underviste ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland i perioden 1987–1993 der han hadde Karl Ove Knausgård som student. Fosse skal ha vært nådeløs i vurderingen av 19 år gamle Knausgårds forsøk på å skrive dikt til et bilde av Nikolai Astrup.[57][58] Knausgård omtaler Fosse i Min kamp, der Fosse beskrives som en som utstråler nervøs uro, men med trygghet i budskapet.[59]
Fosse var i mange år hovedkonsulent for Det Norske Samlaget. Han var i noen år redaktør for tidsskriftet Bøk, sammen med Jan Kjærstad.[60]
Det samme året som han giftet seg for tredje gang, flyttet Fosse inn i statens æresbolig, Grotten. Han vurderte å takke nei til å ta over æresboligen, siden det brøt med hans ønske om å leve tilbaketrukket, men sier at han ble overtalt av sine nærmeste. To år inn i sitt siste ekteskap, i 2013, konverterte Fosse til sin kones katolske kirke. Fosse har uttalt at han i 1980-årene nærmet seg den katolske kirken under sin avtjening av sivil førstegangstjeneste. I ungdommen hadde han ateistiske og anarkistiske holdninger.[54][30]
Remove ads
Virke
.jpg)
Fosse debuterte i 1983 med romanen Raudt, svart. Romanen Stengd gitar (1985) fikk gode anmeldelser. Det første skuespillet, Og aldri skal vi skiljast, hadde urpremiere i 1994. Siden debuten i 1983 som romanforfatter, og som dramatiker i 1994, har Jon Fosse hatt en stor produksjon av romaner, fortellinger, dikt, barnelitteratur, essay og skuespill. Spesielt hans romaner Morgon og kveld, Trilogien og Septologien er blitt godt mottatt både av publikum og kritikere.[61][30]
I 1994 debuterte han som dramatiker med Og aldri skal vi skiljast. Skuespillet ble først oppført på Den Nationale Scene i Bergen. Namnet hadde urpremiere på Den Nationale Scene i 1995. Nokon kjem til å kome hadde urpremiere på Det Norske Teatret i 1996.[35] Siden har Fosse skrevet over 30 skuespill, som alle er oppført og utgitt som bøker både på norsk og engelsk. Mange av stykkene er også utgitt på andre språk, i alt over 50.[62] Fosses mest sentrale romaner er også utgitt på over 20 språk, som engelsk, tysk, fransk, svensk og dansk.[63] Den tyske filmen Die Nacht singt ihre Lieder (2004) har manus basert på et drama av Fosse.[64][65]
Han har også oversatt eller skrevet egne tolkninger, eller versjoner av en rekke teaterstykker. Fosses skuespill har blitt fremført på rundt 1000 scener, og han er den mest spilte norske dramatikeren etter Henrik Ibsen[66][34] og har blitt omtalt som den «nye Henrik Ibsen».[67]
I Fosses dramatikk har dramaet i tradisjonell forstand liten betydning. Det er som oftest indre konflikter og spenninger som driver stykkene, mer enn den ytre handlingen. Stykkene er beskrevet som nær poetiske og postdramatisk teater.[68][69]
I 2011 flyttet Fosse sammen med sin familie inn i Statens æresbolig for fortjente kunstnere, Grotten. Han har også en bolig i Østerrike. Hans kone, Anna Fosse, er en slovakisk oversetter, litteraturviter og germanist. Hun tok doktorgrad på det tragiske i nordisk samtidsdramatikk ved det Slovakiske Vitenskapsakademi i 2017 og har i løpet av de senere år oversatt flere sentrale teaterstykker fra norsk, svensk og dansk til slovakisk. I 2013 konverterte Fosse til den katolske kirke.[70][71]
Fosse ble i 1998 beskrevet som en den mest rendyrkede senmodernisten i Norge. På 1980-tallet ville han etablere en poetikk basert på Jacques Derridas ideer.[72] Fosse har uttrykt stor respekt for Olav H. Hauge og skrev en liten «pamflett» Olav H. Hauges poetikk (Samlaget, 1993).[73]
Etter tildeling av Nobelprisen i 2023 holdt han foredrag som var den første talen han har holdt. Talen ble i 2024 tildelt prisen "Årets tale". Årets tale tildeles med utspring i prosjektet "Ta ordet!" ved Universitetet i Bergen.[74][75]
Remove ads
Verv
Fosse har vært medlem i Det litterære råd i Den norske Forfatterforening, styremedlem i Det Norske Samlaget og i Nynorsk kultursentrum og medlem i Norsk kulturråds essayutvalg.
Verkliste
Bøkene er utgitt av Det Norske Samlaget om ikke annet er nevnt.
Prosa
- 1983: Raudt, svart (roman)
- 1985: Stengd gitar (roman)
- 1987: Blod. Steinen er. Forteljing
- 1989: Naustet (roman)
- 1991: Flaskesamlaren (roman)
- 1992: Bly og vatn (roman)
- 1993: To forteljingar (noveller)
- 1994: Prosa frå ein oppvekst (kortprosa)
- 1995: Melancholia I (roman)
- 1996: Melancholia II (roman)
- 1998: Eldre kortare prosa - med illustrasjoner av Camilla Wærenskiold
- 2000: Morgon og kveld (roman)
- 2004: Det er Ales (roman)
- 2007: Andvake. Forteljing
- 2011: Kortare prosa (samleutgivelse av To forteljingar, Prosa frå ein oppvekst og Eldre kortare prosa)
- 2012: Olavs draumar. Forteljing
- 2014: Kveldsvævd. Forteljing
- 2014: Trilogien (romaner) (samleutgivelse av Andvake, Olavs draumar og Kveldsvævd)[76][77]
- 2015: Levande stein. Kortare prosa og ei hymne
- 2019: Det andre namnet. Septologien I-II (roman)
- 2020: Eg er ein annan. Septologien III-V (roman)
- 2021: Eit nytt namn. Septologien VI-VII (roman)nevnt ovenfor
- 2023: Kvitleik. Forteljing
- 2025: Vaim (roman)
Dramatikk
Førsteutgaver
- 1993: Og aldri skal vi skiljast. Skodespel
- 1995: Namnet. Skodespel
- 1996: Nokon kjem til å kome. Skodespel
- 1997: Barnet / Mor og barn / Sonen. Tre skodespel
- 1997: Gitarmannen. Monolog
- 1998: Natta syng sine songar / Ein sommars dag. To skodespel
- 1999: Draum om hausten. Skodespel
- 2000: Besøk / Vinter / Ettermiddag. Tre skodespel
- 2001: Vakkert. Skodespel
- 2002: Dødsvariasjonar. Skodespel
- 2003: Jenta i sofaen. Skodespel
- 2004: Lilla / Suzannah. To skodespel
- 2005: Dei døde hundane / Sa ka la. To skodespel
- 2006: Svevn / Varmt. To skodespel
- 2007: Rambuku / Skuggar. To skodespel
- 2008: Eg er vinden. Skodespel
- 2009: Desse auga. Skodespel
- 2010: Jente i gul regnjakke. Eit bilete
- 2011: Kortare stykke
- 2014: Hav. Skodespel
- 2020: Slik var det. Monolog
- 2021: Sterk vind. Eit scenisk dikt
- 2023: I svarte skogen inne. Skodespel
- 2024: Einkvan. Skodespel
- 2025: Skodespelet. Eit spelstykke
Samleutgaver
- 1999: Teaterstykke 1
- 2001: Teaterstykke 2
- 2005: Teaterstykke 3
- 2009: Teaterstykke 4
- 2016: Teaterstykke 5
- 2019: Fem teaterstykke (Nokon kjem til å kome, Namnet, Draum om hausten, Svevn, Eg er vinden)
Uroppføringer helaftens stykker
- 1994: Og aldri skal vi skiljast, Den Nationale Scene
- 1995: Namnet, Den Nationale Scene
- 1996: Nokon kjem til å komme, Det Norske Teatret
- 1996: Barnet, Nationaltheatret
- 1997: Mor og barn, Nationaltheatret
- 1997: Sonen, Nationaltheatret
- 1997: Natta syng sine songar, Rogaland Teater
- 1999: Gitarmannen, Cinnober Teater, Sverige
- 1999: Ein sommars dag, Det Norske Teatret
- 1999: Draum om hausten, Nationaltheatret
- 2000: Besøk, Den Nationale Scene
- 2000: Vinter, Rogaland Teater
- 2000: Ettermiddag, Teaterhögskolan i Stockholm, Sverige
- 2001: Vakkert, Det Norske Teatret
- 2001: Dødsvariasjonar, Nationaltheatret
- 2002: Jenta i sofaen, The Royal Lyceum Theatre, Skottland
- 2003: Lilla, The Royal National Theatre, England
- 2004: Suzannah, NRK Fjernsynet
- 2004: Dei døde hundane, Rogaland Teater
- 2004: Sa ka la, Aarhus Teater, Danmark
- 2005: Varmt, Deutsches Theater, Tyskland
- 2005: Svevn, Nationaltheatret
- 2006: Rambuku, Det Norske Teatret
- 2006: Skuggar, Festspillene i Bergen og Nationaltheatret
- 2007: Eg er vinden, Festspillene i Bergen og Nationaltheatret
- 2008: Desse auga, Rogaland Teater på Lundsneset
- 2009: Jente i gul regnjakke, Dramaten, Sverige
- 2014: Hav, Festspillene i Bergen, Bondeungdomslaget i Oslo, Hordaland Teater og Det Norske Teatret
- 2020: Slik var det, Den Nationale Scene
- 2021: Sterk vind, Det Norske Teatret
- 2023: I svarte skogen inne, Det Vestnorske Teateret og Det Norske Teatret
- 2024: Einkvan. Det Norske Teatret
- 2025: Skodespelet. Det Norske Teatret
Uroppføringer kortere stykker
- 1999: Medan lyset går ned og alt blir svart Teater Ibsen
- 2000: Sov du vesle barnet mitt, Théâtre de Folle Pensée, Frankrike
- 2004: Leve hemmeleg, Schaubühne, Tyskland
- 2004: Ein raud sommarfugls vengjer, Artistas Unidas, Portugal
- 2005: Telemakos Teatret Vårt
- 2006: Fridom, Det Åpne Teatret
- 2006: Der borte, Det Åpne Teatret
- 2010: Juletresong, Dramatikkens hus
- 2022: Leika leiken, Litteraturhuset i Bergen
Uroppføringer librettoer og oratorium
- 2008: Melancholia. Komponist: Georg Friedrich Haas. Palais Garnier på Opéra national de Paris
- 2013: For seint. Komponist: Du Wei. Tianjin Grand Theatre i Beijing
- 2015: Morgon og kveld. Komponist: Georg Friedrich Haas. Royal Opera Covent Garden
- 2017: Heimlause (tekst til I, Pilgrim). Komponist: Alasdair Nicolson. St Magnus Cathedral i Kirkwall
- 2025: Asle og Alida. Komponist: Bent Sørensen. Bergen Nasjonale Opera[78] og Det Kongelige Teater i København[79]
Lyrikk
Enkeltutgivelser
- 1986: Engel med vatn i augene. Dikt
- 1990: Hundens bevegelsar. Dikt
- 1992: Hund og engel. Dikt
- 1997: Nye dikt
- 2003: Auge i vind. Dikt
- 2013: Stein til stein. 39 dikt og 1 salme
- 2016: Poesiar. Etter Henrik Wergeland [80]
Samleutgaver
- 1995: Dikt 1986-1992
- 2001: Dikt 1986-2000
- 2009: Dikt i samling
- 2019: Ro mitt hav. Dikt i utvalg ved Anne Marit Jacobsen
Publiserte librettoer og sangtekster:
2009: Songar (Tekster til Gabriel Fliflet, Åresong, urframføring på Fespillene i Bergen 2010)
2014: Lysande mørker. Ni songar (Tekster til Lysande mørker, musikk Hans Mathisen, publisert av og urfremføring i Oslo Domkirke 2010)
2015: Tre librettoar
Essays
Enkeltutgivelser
- 1993: Olav H. Hauges poetikk (Samlaget, 48 sider)[81]
- 1989: Frå telling via showing til writing. Essay
- 1999: Gnostiske essay
- 2023: Nobelprisforelesinga
Samleutgaver
- 2011: Essay
- 2014: Når ein engel går gjennom scenen og andre essay
Barnelitteratur
- 1989: Uendeleg seint. Biletbok
- 1990: Kant. Biletbok - med bilder av Roj Friberg
- 1993: Dyrehagen Hardanger. Forteljing
- 1994: Vått og svart. Biletbok
- 1995: Nei å nei. Hundemanuskripta 1. Fabel
- 1996: Du å du. Hundemanuskripta 2. Fabel
- 1997: Fy å fy. Hundemanuskripta 3. Fabel
- 2000: Søster. Kortprosa
- 2009: Spelejenta. Biletbok
Utgitte gjendiktninger og gjenfortellinger
Årstallet angir når Fosses versjon ble utgitt.
- 2001: Harold Pinter: Av jord er du komen (skuespill)
- 2002: David Harrower: Knivar i høner (skuespill)
- 2003: Thomas Bernhard Ved målet (skuespill)
- 2005: Gregory Motton: Den største diamanten i verda (skuespill)
- 2005: Racine Fedra. Versjon. Utgitt i svensk oversettelse ved Svante Aulis Löwenborg (Riksteatern Sverige)
- 2007: Thomas Bernhard: Ritter, Dene, Voss (skuespill)
- 2008: Sarah Kane: 4.48 Psykose (skuespill)
- 2009: Sarah Kane: Fedras kjærleik (skuespill)
- 2012: Ylajali, scenisk versjon av Knut Hamsuns Sult, forlag: L'Arche Editeur
- 2013: Soga om Fridjotv den frøkne, Skald forlag
- 2014: Georg Büchner: Woyzcek (skuespill)
- 2014: Fridtjov og Ingebjørg, sagaen om Fridjov den frøkne tilrettelagt for barn, med bilder av Oddvar Torsheim, Skald forlag
- 2015: Soga om Torstein Vikingsson, Skald forlag
- 2016: Peter Handke: Dei vakre dagane i Aranjuez (skuespill)
- 2016: Franz Kafka: Forvandlinga og andre forteljingar, Skald forlag
- 2017: Peter Handke: Stendig storm (skuespill)
- 2017: Edda. Scenisk versjon av gudedikta i Den eldre Edda, Skald forlag
- 2017: James Joyce: Dei døde. Forteljing, Skald forlag
- 2018: Samuel Beckett: Fyrste kjærleik og annan kortare prosa, Skald forlag
- 2018: Henrik Ibsen: Peer Gynt. Eit dramatisk dikt
- 2018: Georg Büchner: Lenz. Forteljing, Skald forlag
- 2019: Georg Trakl: Sebastian i draum (dikt)
- 2020: Antoine de Saint-Exupéry: Den vesle prinsen. Forteljing
- 2022: Franz Kafka: Prosessen. Roman, Skald forlag
- 2022: Rainer Maria Rilke: Duino-elegiar (dikt)
- 2025: Gerald Murnane: Slettene. Roman
Remove ads
Diskografi
Album, lydbøker og hørespill
- 1996: Prosa, musikk av Karl Seglem
- 2001: Morgon og kveld, lest av Jørgen Langhelle
- 2002: Sonen (hørespill)
- 2002: Nokon kjem til å komme (lydbok)
- 2004: Hertevig
- 2006: Someone Is Going to Come, lest av Knut Vaage
- 2006: Dikt og prosa, musikk av Karl Seglem
- 2014: Stein til stein, fremført av Anne Marit Jacobsen, Helge Lien & Ruth Wilhelmine Meyer
- 2016: Trilogien, lest av Anderz Eide
- 2019: Elv på himmelen, fremført av Sandra Kolstad
- 2019: Blått svev, fremført av Hildegunn Riise, Benedicte Maurseth & Stein Urheim
Fosse-dikt på musikkalbum
- Spacelings: Grounded (1987)
- Spacelings: 2000 Megatons of Love (1988)
- Vagant: Munnens lov – 22 poeter (1993)
- Kenneth Sivertsen: Den lilla kvelven (1995)
- Sagene Ring: Rett opp fra elva (1997)
- Karl Seglem: Nye nord (2002)
- Karl Seglem: New North (2004)
- Kenneth Sivertsen: Fløyel (2004)
- BNB: Ein song frå dei utsungne stunder (2005)
- Herborg Kråkevik: Kvar ein dag (2009)
- Gabriel Fliflet: Åresong (2011)
- Lira lyssna: Lira lyssna – Ljudspår till 2 – 2011 (2011)
- Kirkelig Kulturverksted: Norge, mitt Norge...? (2012)
- John Wolf Brennan: iTunes Essentials: Solopiano (2012)
- Lise Fjeldstad & Håvard Gimse: Blomster og blod (2013)
- Helga Johanne Størdal & Knut Størdal: No stig vår song – et utvalg nye salmer fra norsk salmebok 2013 (2013)
- Hekla Stålstrenga: Ventetid (2016)
- Unni Løvlid: Hymn (2016)
- Solveig Slettahjell: Poetisk tale (2016)
- Gabriel Fliflet: Sevje (2017)
- Knut Hamre: Slåttar etter Anders Bonde (2019)
- John Wolf Brennan: Nevergreens (2019)
- Sinikka Langeland: Wolf Rune (2021)
Remove ads
Priser og utmerkelser
«Han skyr den definitive formuleringa, og det gjer det nesten uråd å sitere han. Han er på det viset meisteren for ambivalensen og det uavgjorde. I hans verd vibrerer uvissa av eit hemmeleg lys.»
Anders Olsson, nobelkomiteens leder[49]
«Denne redsla for høgtlesing følgde meg vidare. Etter kvart fekk eg mot til å be lærarane om å lata meg sleppa lesa, sidan eg var så redd for det, somme trudde på meg og lét meg sleppa, andre trudde at eg på eitt eller anna vis dreiv gjøn med dei. Eg lærde noko viktig om menneske av denne røynsla. Og eg lærde mangt anna.
Ja faktisk truleg òg noko som gjer at eg i dag kan stå og lesa høgt for ei forsamling. Og no nesten heilt utan redsle. Kva var det eg lærde? Det var på ein måte som om redsla tok språket frå meg, og at eg så å seia måtte ta det tilbake. Og skulle eg klara det kunne eg ikkje gjera det på andres vilkår, men på mine eigne. Eg byrjar skriva eigne tekstar, små dikt, små forteljingar.»
Utdrag fra Fosse nobelforedrag, 7. desember 2023[83]
- Nynorsk barnelitteraturpris (1989) for Uendeleg seint
- Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond 1992[35]
- Nynorsk litteraturpris (1992)[37] for Bly og vatn
- Samlagsprisen (1994)
- Melsom-prisen (1996)[35] for Melancholia I
- Sunnmørsprisen (1996)[35] for Melancholia I
- Ibsenprisen (1996)[37] for Namnet
- Aschehougprisen (1997)[37]
- Festspeldiktar på Dei Nynorske Festspela (1998)
- Æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund (1998)
- Gyldendalprisen (1999)
- Doblougprisen (1999)[37]
- Heidersmedlem i Det Norske Samlaget (2000)
- Kulturdepartementets barnebokpris (2000) for Søster[35]
- Nestroy-prisen for beste dramatiker (2000)
- Nordisk Teaterunions dramatiker-pris (2000) for Ein sommars dag
- Melsom-prisen (2001) for Morgon og kveld
- Statsstipendiat (fra 2001)[38]
- Nominert til Nordisk råds litteraturpris for Morgon og kveld (2002)
- Skandinavisk Nationalteaterpris (2002) for Dødsvariasjonar
- Beste utenlandske forfatter, Theater heute (2002)
- Heddaprisen (Heddas ærespris) (2003)[35]
- Ridder av Den franske nasjonale fortjenstorden (2003)[84][85]
- Nynorsk litteraturpris (2003)[35] for Auge i vind
- Norsk kulturråds ærespris (2003
- Premio UBU (2004) for Vinter
- Festspilldikter under Festspillene i Bergen 2005[86]
- Brageprisen (Brages ærespris) 2005[87]
- Æresmedlem i Norske Dramatikeres Forbund (2006)[40]
- Anders Jahres kulturpris (2006)[35][88]
- Svenska Akademiens nordiska pris (2007)[89]
- Deutscher Jugendliteraturpreis (2007) for Schwester (Søster)
- Bergen kommunes kunstnerpris (2009)
- Medalje tildelt av Benedikt XVI i Møte med kunstnerne i Det sixtinske kapell den 21. november 2009[trenger referanse]
- Den internasjonale Ibsenprisen 2010[90]
- Tildelt Statens æresbolig for kunstnere Grotten den 16. mai 2011
- Målprisen (2012)[91]
- Melancholie (Melancholia I-II) kåret til beste skjønnlitterære bok i 1995, Die Zeit (2012)
- European Prize for Literature (2014)[92]
- Æresdoktor (dr.h.c.) ved Universitetet i Bergen (2015)[55]
- Nordisk råds litteraturpris (2015) for Trilogien [93]
- Willy Brandt-prisen (2016),[94][95][96] hans kone Anna Fosse tok imot prisen på vegne av forfatteren.[97]
- Preis der Stadt Münster für Internationale Poesie (2017)[98]
- Æresprofessor ved Shanghai Theatre Academy (2019)
- Nynorsk litteraturpris (2019) for Det andre namnet. 'eptologien I-II
- Langlista til The International Booker Prize for The Other Name. Septology I-II (2020)
- Ibsenprisen (2021) for Slik var det[99]
- Æresdoktor ved Janacek-akademiet i Brno (2021)[100]
- Brageprisen (2021) for Eit nytt namn. Septologien VI-VII
- Kritikerprisen 2021 for Eit nytt namn. Septologien VI-VII (2022)[101]
- Kortlista til The International Booker Prize for A New Name. Septology VI-VII (2022)
- Finalist til National Book Award for A New Name. Septology VI-VII (2022)
- Medlem av Akademie der Künste Berlin (2022)
- Finalist til National Book Critics Circle Award for A New Name. Septology V-VII[102][103]
- Nobelprisen i litteratur (2023)
- Målprisen til Ullensvang Mållag (2024)[104]
- L'alloro di Dante (2024)[105]
- Æresborger av Viterbo (2024)[106]
- Pergamena della Città di Milano (2024)
- Jon Fosse Platz i Hainburg an der Donau (2024)[107]
- Kommandør av St. Olavs Orden (2005)[35] forfremmet til storkors i 2024[108]
- Taobuk International Award for Literary Excellence (2024)[109]
- Æresdoktor ved Universidad Internacional Menéndez Pelayo (UIMP) i Santander (2024)[110][111]
- Årets tale-prisen tildelt for nobelforedraget (2024)
- Sibiu Walk of Fame (2024, Romania)
- Septologien med på New York Times liste over de 100 viktigste bøkene fra 2000-tallet (2024)
- Ludwig-Mülheims-Theaterpreis (2025) prisen omfatter 25.000 euro[112]
- Lupa Capitolina tildelt av Romas ordfører på Kapitol (2025)[113]
- Norges regjering opprettet Fosseforedraget og Fosseprisen (2025)[114]
- Æresdoktor ved Lunds universitet (2025)[115]
- Paul Claudels ærespris (2025)
Fosseprisen
I 2025 ble den første Fosseprisen for oversettere delt ut på Slottet, samtidig ble det første Fosseforedraget holdt.[116] Pris og foredrag er statlig finansiert og blir administrert av Nasjonalbiblioteket.[114]
Remove ads
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads