Karahavet

Karahavet (russisk: Ка́рское мо́ре «Karskoje more») er en del av Nordishavet nord for Sibir, mellom øygruppene Novaja Semlja, Frans Josefs land og Severnaja Semlja. Havet avgrenses mot Barentshavet i vest langs ei linje mellom nordøstspissen av Novaja Semlja og det østligste punktet på Frans Josefs land. Herfra trekkes grensa mot sjølve Nordishavet langs ei linje til nordspissen av Severnaja Semlja. Karahavet er forbundet med Barentshavet og Laptevhavet lenger øst gjennom de delvis isfrie sundene Karastredet og Vilkitskijstredet.

Karahavet
Land		Russland
Type		Randhav
Areal		880 000 km²[1]
Lengde		1 450 km
Bredde		970 km
Dybde		620 m (maks)[1] 127 m (snitt)[1][1]
Volum		121 000 km³
Tilløp		Jenisej, Ob, Pjasina, Kara, Tajmyra
Øyer		Arktitsjeskij Institut-øyene, Izvestij TSIK-øyene, Kirovøyene, Ensomheden, Vizeøya, Voroninøya
Del av		Polhavet
Karahavet 77°N 77°Ø
Karahavet på Commons

Kart over Karahavet.

Luftputefartøyet Hivus-10 på kysten av Karahavet.

Havet er rundt 1 450 km langt og 970 km bredt, har et areal på ca. 880 000 km² og en gjennomsnittsdybde på 127 m. Karahavet mottar en stor mengde ferskvann fra elvene Ob, Jenisej, Pjasina og Tajmyra, noe som gjør at saltinnholdet i havet er varierende. Hovedhavnene i Karahavet er Novyj Port og Dickson. Havet er et viktig fiskeområde, selv om det kun er isfritt to måneder av året. Det finnes store forekomster av råolje og gass i Karahavet, blant annet Kharasavejskojefeltet. Det er også bekymringer over nivåene til det radioaktive avfallet som russerne har dumpet i havet, og virkningene som dette kan ha på det marine miljøet.