Kristofer Uppdal

Kristofer Oliver Uppdal (født 19. februar 1878 på gården Oppdal i Beitstad, død 26. desember 1961 i Oppdal) var en norsk forfatter. Han var sønn av Sivert Opdahl (1855–1955) og onkel til kunstneren Jakob Weidemann. Han skrev på landsmål, med innslag av nordtrøndersk dialekt.

Kristofer Uppdal
Født		19. feb. 1878[1][2][3][4] Steinkjer
Død		26. des. 1961[1][2][4][5] (83 år) Oppdal[6]
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent
Nasjonalitet		Norge
Kristofer Uppdal på Commons

Foto: Cornelius Jacobsen/Nasjonalbibliotekets arkiv

Hovedverket hans, Dansen gjenom skuggeheimen, skildrer rallarlivet og fremveksten av den norske arbeiderbevegelsen. Uppdal har etter hvert fått en sentral plass i skandinavisk lyrikkanon. Lyrikken til Uppdal er ildfull og krevende.

Fra 1899 til 1910 arbeidde han som anleggsarbeider. Bl.a. arbeidet han som anleggsarbeider på Arendalsbanen mellom 1907-1908.^[7] I 1910 var Uppdal rallar på Rjukan. Da han reiste til Kristiania for å bli forfatter på heltid ble manuset til Ein slusk då han var barn liggende igjen på brakka. Manuset ble redigert av Arild Bye og utgitt i 2016 med etterord av Jan Erik Vold.^[8]

Uppdal fikk Statens kunstnerlønn i 1939.

Viktige verk

Romaner

• 1911–1924 – Dansen gjenom skuggeheimen (10 bind)
  • Stigeren, 1919
  • Trolldom i lufta, 1912
  • Vandringa, 1923
  • Kongen, 1920
  • Dansen gjenom skuggeheimen, 1911
  • Domkyrkjebyggjaren
  • I skiftet, 1922
  • Røysingfolke, 1914
  • Fjellskjeringa , 1924
  • Herdsla, 1924
• Ein slusk då han var barn, utgitt i 2016 (Aschehoug)

Diktsamlinger

• 1905 – Kvæde
• 1905 – Ung sorg
• 1908 – Sol-laug
• 1909 – Vill-fuglar
• 1918 – Solbløding
• 1919 – Elskhug
• 1920 – Altarelden
• 1947 – Kulten

Essays, aforismer og liknende

Uppdal var rallar på Rjukan omkring 1911 ved utbyggingen der, her Rjukanbanen med Vemork bak i 1911.

Foto: Anders Beer Wilse

• 1917 – Uversskyer
• 1918 – Andedrag
• 1925 – Jotunbrunnen