Marianne-saken
uoppklart norsk forsvinningssak fra 1981 From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Marianne-saken er en norsk, uoppklart forsvinningssak. Saken startet i Risør 28. august 1981, da seks år gamle Marianne Rugaas Knutsen (født 1974) gikk til Frydendal Varehandel for å kjøpe is og godteri. Hun kom aldri hjem igjen fra handleturen, og har ikke blitt sett siden. Saken ble gjenstand for omfattende politietterforskning og intens medieoppmerksomhet i tiden etter forsvinningen. Til tross for at jenta aldri har blitt funnet, anser politiet forsvinningen som en kriminalsak.
I august 2006 ble forsvinningen – som straffesak – strafferettslig foreldet, som følge av den daværende 25-årsfristen for alvorlige straffesaker. En eventuell gjerningsperson eller gjerningspersoner vil dermed ikke bli straffet i saken. I 2019 ble det kjent at produksjonsselskapet Novemberfilm lager dokumentarserien om forsvinningsgåten. Serien, Mysteriet Marianne, hadde premiere 1. september 2020 på TV 2.[1]
Remove ads
Forsvinningen
Saken startet ettermiddagen fredag 28. august 1981.[2][3] Seks år gamle Marianne hadde nettopp begynt i første klasse og hadde avsluttet skoledagen. Etter skolen plukket hun tomflasker ved en nærliggende yrkesskole og dro for å pante dem hos Frydendal Varehandel noen hundre meter unna familiens hjem utenfor Risør. Hun var barbeint og iført en sommerkjole. En halv time senere, cirka klokken 14.45, kom hun tilbake til forretningen.[4] Da kjøpte hun to godteriposer og to krone-is is før hun forlot butikken like etter. Siden har ingen sett henne.
Tre timer senere meldte moren jenta savnet, og samme kveld ble det iverksatt en omfattende leteaksjon for å prøve å finne den forsvunne seksåringen. I samarbeid med Røde Kors og andre frivillige gjennomførte politiet de neste dagene flere leteaksjoner til sjøs og på land. Det ble også søkt med varmekamera fra helikopter for å prøve å finne henne. Til tross for de store leteaksjonene ble jenta aldri funnet. Man fant heller ingen konkrete spor, eller et eventuelt åsted. Blant annet sjekket politiet et tips om en jente som var blitt observert alene i Tordenskjolds gate i Kristiansand. Sporet ga imidlertid ingen resultater.[5]
Remove ads
Politietterforskningen
1. september 1981, fire dager etter forsvinningen, begynte politiet å signalisere at man sto overfor en forbrytelse.[6] Dagen etter sa daværende politimester Gullbrand Nyhus at politiet anså saken som en «kriminell handling».[5] Hovedteorien var at Marianne Rugaas Knutsen hadde blitt bortført i en bil like ved forretningen, fraktet av gårde og deretter drept. Etterforskningen ble trappet kraftig opp, og i Risør jobbet 15 etterforskere med saken, og de satte inn åtte sporhunder i letingen. Til tross for dette forble jenta borte, og man fant hverken tekniske spor eller et åsted.
7. september ble den offisielle, organiserte leteaksjonen avsluttet. Blant annet hadde politiet og Risør kommune sjekket alle brønner og kummer i området.[5] Såkalte klarsynte var også hentet inn for å bidra i søket, men uten resultat.[7][8]
Flere personer har vært mistenkt og siktet for å stå bak forsvinningen, men ingen er dømt. 16. oktober 1981 ble en Vegårshei-mann i 50-årene pågrepet og varetektsfengslet, siktet for å ha bortført seksåringen. Han ble løslatt fra varetekt først 22. juni året etter, og siktelsen ble frafalt på mangel av tekniske bevis eller spor som knyttet ham til saken.
Også Marinne Rugaas Knutsens egen far har i senere intervjuer sagt at også han ble overvåket av politiet og feilaktig mistenkt for å ha noe med forsvinningen å gjøre.[5]
I 1998 erkjente svenske Thomas Quick (nå: Sture Bergwall) at han hadde bortført risørjenta og drept henne. Han hadde tidligere erkjent å ha drept drammensjenta Therese Johannessen i 1988, samt flere uoppklarte drap i Sverige og Norge. Hverken politiet eller Mariannes familie festet imidlertid lit til svenskens innrømmelse. I 2002 henla politiet Quick-sporet, og i 2008 trakk Quick tilståelsen.[9] Han ble senere også frikjent for en rekke andre drap.
Remove ads
Gjenopptakelse og nye spor
Saken har flere ganger blitt etterforsket på nytt. Både i 1993 og 1994 gjenopptok Kripos saken, blant annet på bakgrunn av flere nye tips. En ny etterforskningsrunde kom i 1998, i kjølvannet av Thomas Quicks «tilståelse» i saken.[5]
I etterkant av flere tv-programmer har det blitt iverksatt nye leteaksjoner etter den forsvunne jenta. I 2016 lanserte den påstått «klarsynte» mannen Michael Winger en video der han hevdet å kunne se hvem gjerningspersonen var, og hvor Marianne Rugaas Knutsen var gjemt.[10] Videoen utløste en ny leteaksjon utenfor Risør, der over hundre personer deltok. Men også denne aksjonen var resultatløs, og Winger fjernet senere videoen fra sin YouTube-kanal.[11][12]
I 2017 hevdet privatetterforsker Grete Strømme at politiet hadde gjort flere feil i etterforskningen, og at flere av avhørene var mangelfulle. Hun ba statsadvokaten om å gjenåpne saken, men Agder politidistrikt avslo begjæringen.[13][14]
28. august 2006 – på dagen 25 år etter at Knutsen sist ble sett – ble forsvinningen som straffesak strafferettslig foreldet.[15] Dersom forsvinningen skulle vise seg å være en bortføring og drapssak, vil gjerningspersonen eller -personene dermed ikke bli straffeforfulgt.[5]
Annet
I januar 2019 kunngjorde produksjonsselskapet Novemberfilm at de arbeidet med å lage en true crime-serie av saken.[16] Marianne Rugaas Knutsens familie sa ja til å delta i serien.[17] Sannkrimserien, Mysteriet Marianne, hadde premiere på TV 2 tirsdag 1. september 2020.[18]
Bøker
- Torunn Rugaas (1996). Marianne. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205244987.
Se også
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads