Mario Vargas Llosa

Jorge Mario Pedro Vargas Llosa, marki av Vargas Llosa, (1936–2025) ble Perus mest kjente forfatter og mottok Nobelprisen i litteratur 2010. Siden det internasjonale gjennombrudd i 1963 har han vært en av det søramerikanske kontinentets viktigste stemmer. I 1990 lå han an til å bli sitt hjemlands president, men presidentvalget ble vunnet av Alberto Fujimori. Efter valgnederlaget levde han resten av sitt liv i Europa, hovedsakelig i Spania og Frankrike.

Mario Vargas Llosa
Født		Jorge Mario Pedro Vargas Llosa 28. mars 1936[1][2][3][4] Arequipa[5][6]
Død		13. apr. 2025[7][8] (89 år) Lima[9]
Beskjeftigelse		Romanforfatter, dramaturg, politiker, journalist,[10] essayist, litteraturkritiker, universitetslærer, prosaforfatter, dramatiker, filosof, kommentator, skribent,[11][12][13] filmregissør,[14] kringkastingsarbeider[10]
Embete		Chairman of PEN International (1977–1979) Seat 18 of the Académie française (2021–2025)
Utdannet ved		Universidad Nacional Mayor de San Marcos (1953–1958; studieretning: lov og rett, litteraturvitenskap) Universidad Complutense de Madrid (1958–1971; doktorgradsveileder: Alonso Zamora Vicente, akademisk grad: doktorgrad) Colegio Militar Leoncio Prado (1950–1951) Colegio La Salle (1947–1949) Colegio San Miguel de Piura (1952–1952)
Doktorgrads- veileder		Alonso Zamora Vicente
Ektefelle		Julia Urquidi Illanes (1955–1964; avslutningsårsak: skilsmisse)[15][6] Patricia Llosa Urquidi (1965–2015)[6]
Partner(e)		Isabel Preysler (2015–2022)[16]
Far		Ernesto Vargas Maldonado[17]
Mor		Dora Llosa Ureta[17]
Barn		Álvaro Vargas Llosa Morgana Vargas Llosa Gonzalo Vargas Llosa
Parti		Liberty Movement (1987–1993)[18] People's Liberty (2023–2025)[19]
Nasjonalitet		Peru (1936–) Spania (1993–)[20] Den dominikanske republikk (2023–; årsak: Dekret)[21]
Morsmål		Spansk
Språk		Spansk,[22][23][12] fransk, engelsk[24]
Medlem av		7 oppføringer Real Academia Española[25] American Academy of Arts and Sciences Academia Brasileira de Letras Mont Pelerin Society Peruvian Academy of Language (1977–2025) Inter-American Dialogue Académie française (2021–; erstatter: Michel Serres)[26][27]
Utmerkelser		68 oppføringer Nobelprisen i litteratur (2010)[28] Rómulo Gallegos pris (1967; for verk: La casa verde) Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (1986) Premio Grinzane Cavour (1986; for verk: The Real Life of Alejandro Mayta) Premio Planeta (1993; for verk: Lituma i Andesfjellene)[29] Æresdoktor ved Universitetet i Rennes 2 (1994)[30] Cervantes-prisen (1994) Jerusalem-prisen (1995) De tyske bokhandlernes fredspris (1996; taler: Jorge Semprún)[31] Mariano de Cavia-prisen (1997) Premio Internacional Menéndez Pelayo (1999) Ortega y Gasset Awards (1999)[32] Storkors med diamanter av Solordenen (2001) Irving Kristol Award (2005)[33] Æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin (2005)[34] Maria Moors Cabot-prisen (2006)[35] Æresdoktor ved universitetet i Alicante (2008) Prix mondial Cino Del Duca (2008; neste: Milan Kundera, forrige: Mona Ozouf)[36] Premio Carlos Fuentes (2012) Library of Congress Living Legend (2016) Ridder av Æreslegionen (1985) Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1993) Kristoffer Columbus' orden Rubén Darío-ordenen (2006)[37] Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst Venera av Den aztekiske ørns orden (2011) Caonabo de Oro Award (2002)[38] Freedom Prize (2008; deles ut av: Friedrich-Naumann-Stiftung) Æresdoktor ved San Marcos nasjonale universitet (2001) Æresdoktor ved universitetet i Valladolid (1995) Medalla de Oro de la Comunidad de Madrid (2015)[39] Æresdoktor ved Université Bordeaux Montaigne (2009)[40] Honorary doctorate of the University of Granada (2009)[41] Viareggio-Versilia International Prize (2010) Honorary doctorate of the University of Las Palmas, Gran Canaria (2012)[42] Honorary doctorate of the University of Murcia (1995)[43] Premio Biblioteca Breve (1962; for verk: La ciudad y lós perros) Premio de la Crítica de narrativa castellana (1964; for verk: La ciudad y lós perros) Prix Formentor (1967) Premio de la Crítica de narrativa castellana (1967; for verk: La casa verde) Premio Nacional de Cultura (1967; for verk: La casa verde) Scanno Prize (1989; for verk: The Storyteller) Premio Arcebispo Xoán de San Clemente de novela española (1995; for verk: Lituma i Andesfjellene) Æresdoktor ved Université de Pau et des pays de l'Adour (2001)[44][45] Honorary doctorate from University of French Polynesia (2001)[46] Æresdoktor ved Université Sorbonne-Nouvelle (2005)[47] Honorary doctorate of the University of Reims (2007; taler: Marie-Madeleine Gladieu)[48] Premio Ceppo Pistoia (2009) Orden de las Artes y las Letras del Perú (2010)[49] Alfonso Reyes International Prize (2010)[50] St. Louis Literary Award (2011) Premio literario Giuseppe Tomasi di Lampedusa (2013; for verk: The Dream of the Celt) Don Quijote Journalism Prize (2015)[51] Honorary doctorate of the University of Burgos (2016)[52] Pablo Neruda Order of Artistic and Cultural Merit (2018)[53] Honorary doctor of the University of Miami (2018)[54] Storkors i særklasse av Boyacá-ordenen (2019)[55] Prix André-Malraux du roman engagé (2021)[56] Æresdoktor ved Pontificia Universidad Católica del Perú Vasco Nuñez de Balboas orden Æresdoktor ved Universitetet i Oxford Orden al Mérito Docente y Cultural Gabriela Mistral Æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven Æresdoktor ved nye universitetet i Lisboa Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico National Book Critics Circle Award in Criticism (1997)[57] Q131905403 (2010)[58] Hayek Medal (2016)[59]
Periode		Magisk realisme, den latinamerikanske blomstringen
Debuterte		1959
Aktive år		1959–2025
Viktige verk		La ciudad y lós perros, La casa verde, Conversación en La Catedral
Påvirket av		William Faulkner, Gustave Flaubert, Isaiah Berlin, Karl Popper, Friedrich Hayek, Jean-Paul Sartre
Nettsted		https://www.catedravargasllosa.org/
IMDb		IMDb
Signatur
Våpenskjold
Mario Vargas Llosa på Commons

Nobelprisen i litteratur 2010

Den 7. oktober 2010 ble Mario Vargas Llosa tildelt Nobelprisen i litteratur «for sin kartografi av maktstrukturer og sine bitende bilder av den enkeltes motstand, opprør og nederlag».^[60]

Spanias konge adlet ham den 3. februar 2011 og gav ham da den arvelige tittelen marki av Vargas Llosa (marqués de Vargas Llosa).^[61]

Bibliografi over norske oversettelser

Originaltittel og utgivelsesår for originalutgaven står i parentes:

• 1974: Pantaleón og tjenerinnene (Pantaleón y las visitadoras, 1973), ISBN 82-05-06478-4
• 1982: Dommedagskrigen (La guerra del fin del mundo, 1982), ISBN 82-05-14089-8
• 1985: Historien om Mayta (Historia de Mayta, 1984), ISBN 82-05-16431-2
• 1988: Hvem drepte Palomino Molero? (Quién mató a Palomino Molero?, 1986), ISBN 82-05-17562-4
• 1991: Han som snakker (El hablador, 1987), ISBN 82-05-19172-7
• 1992: Til stemorens pris (Elogio de la madrastra, 1988), ISBN 82-05-20541-8
• 1995: Lituma i Andesfjellene (Lituma en los Andes, 1993), ISBN 82-05-22485-4
• 1998: Rigobertos notatbøker (Los cuadernos de don Rigoberto, 1997), ISBN 82-05-25282-3
• 2003: Bukkefesten (La fiesta del chivo, 2000), ISBN 82-05-27705-2
• 2004: Paradiset på det andre hjørnet (El paraíso en la otra esquina, 2003), ISBN 82-05-31476-4
• 2007: Rampejenta (Travesuras de la niña mala, 2006), ISBN 978-82-05-37421-8
• 2007: Tante Julia og han som skriver (La tía Julia y el escribidor, 1977), ISBN 978-82-05-35966-6
• 2009: Brev til en ung forfatter (Cartas a un joven novelista, 1997), ISBN 978-82-05-33743-5
• 2010: Valpene
• 2011: Kelterens drøm (El sueño del celta, 2010)
• 2013: Samtale i Katedralen (Conversación en La Catedral, 1969), ISBN 978-82-05-42573-6
• 2013: En diskré helt (El héroe discreto, 2013), ISBN 978-82-05-45783-6 – oversatt av Kjell Risvik og Kari Risvik^[62]
• 2017: Der fem veier møtes (Cinco esquinas, 2011), ISBN 978-82-05-49758-0 – oversatt av Christian Rugstad^[63]
• 2021: Ulvetid (Tiempos recios, 1954) – oversatt av Christian Rugstad^[64]