Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System
NASAMS luftvernssystem From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
NASAMS, kort for Norwegian (eller National) Advanced Surface-to-Air Missile System, er et mobilt modulbasert mellomdistanse luftvernsystem utviklet av Kongsberg Gruppen i samarbeid med Raytheon.[1]
Remove ads
Systemet
NASAMS er utviklet for å være et modulært og mobilt system der alle modulene kan flyttes ved hjelp av kjøretøy.[1] Sensorer og utskytningsramper plasseres rundt området systemet skal beskytte. Enhetene kobles via IP-basert radiolenke til kontrollsenter som samler og analyserer data fra radarene.[2] Når en trussel blir oppdaget vil en av utskytningsrampene avfyre et eller flere missiler. AMRAAM-missilene har egne radarer for å finne og ødelegge målene og er ikke avhengige av resten av systemet etter utskyting. Normalt er flere kontrollsentre koblet sammen i nettverk, men de kan også fungere autonomt.[1][3]
Sensorer og utskytningsramper kan plasseres i en radius på over 20 km fra kontrollsenteret.[1]
Et standard NASAMS-batteri består av:
- Kontrollsenter – FDC,[3]
- Aktiv 3D-radar – MPQ64F1,[4]
- Passive sensorer for optisk og infrarød avsøking – EOS[5]
- Et flertall kassettbaserte utskytningsramper, kalt Multi-Missile Launcher eller MML.[1][6]
En nyere enhet er High Mobility Launcher (HML),[7] som er utstyrt med en mindre utskytningsrampe og montert på en Humvee – et lettere og mer mobilt kjøretøy sammenlignet med Multi-Missile Launcher (MML), som krever transport med lastebil. Den kompakte utformingen, kombinert med Humvee kjøretøyets terrengegenskaper, muliggjør transport med militære transportfly og operasjon i områder med begrenset tilgjengelighet.[7][8]
Kort distanse
NASAMS kan også bruke AIM-9X Sidewinder block II missiler, for å gi luftvern på kortere hold. Dette missilet ble første gang skutt fra en NASAMS-utskytningsplattform ved Andøya Space Center i mai 2019.[9][10]
Remove ads
Versjoner
NASAMS 1
Et fullt oppsatt NASAMS-batteri bestod av ni utskytningsramper (LCHR) hver med seks AMRAAM-missiler, fire radarer (LASR), fire kontrollsentre (FDC), fire elektro-optiske kameraer (NTAS-N) og et ledelseselement (GBADOC: Ground Based Air Defence Operations Centre). NASAMS 2 ble senere blitt innført (se under), og NTAS-N ble byttet ut med en ny multisensor.
NASAMS 2
NASAMS 2 er en oppdatering av systemet som ble operativt i 2007. Det var per 1. august 2014 oppsatt ved luftvernbataljonen på Ørland. Systemet har mange oppdateringer i forhold til forgjengeren.
Et fullt oppsatt NASAMS2 batteri består av inntil tolv utskytningsramper (LCHR) hver med inntil 6 AMRAAM-missiler, inntil åtte radarer (MPQ-64 Sentinel), inntil fire kontrollsentre (FDC), fire elektro-optiske kameraer (MSP500) og en TCC (Tactical Control Cell / Taktisk Kontroll Celle).
Utover dette består oppgraderingene i hovedsak i:
- Fire Distribution Center (FDC) i original NASAMS ble erstattet av en mindre Common Tactical Operation Center (CTOC) montert på Forsvarets feltkjøretøy. Denne kan operere enten i modus som Senior FDC, FDC eller Tactical Control Cell (TCC).
- Radarene har blitt oppgradert og er montert på Forsvarets BV-206 eller feltkjøretøy. De har eget aggregat og prosesserer måldata selv før den distribuerer. Tilkobles trådløst med radiolinje, med feltkabel, over Multirolleradio eller gjennom TADKOM.
- Radarene har fått variabel rotasjonshastighet og økt måloppdagelses- og målfølgekapasitet
- Samtlige moduler er utstyrt med northfinder og GPS, så posisjonering er automatisk.
- Kontrollsentrene er montert på Forsvarets feltvogner
- MSP500 Elektro-optisk-sensor er utstyrt med laser avstandsmåler og TV-kamera samt et IR-kamera. Ved bruk av LINK-11/TADIL-A eller LINK-16/TADIL-J kan systemet engasjere mål som ikke sees av egne radarer.
Kontrollsentrene kan trekkes bort fra sensorene for å være mindre synlig.
NASAMS 3
Våren 2019 ble systemet oppgradert i det norske forsvaret og skiftet navn til NASAMS III[11]. Det innebærer større fleksibilitet, lettere utstyr og bedre kommunikasjon mellom enhetene.[12] Tredje generasjon består blant annet av ny radarprogramvare, oppgraderinger av kommandosentralen og av gamle «canister launchere» og et nytt kommunikasjonssystem.
I NASAMS er vanligvis fire systemer bundet sammen i ett nettverk som deler sensorinformasjon i sanntid, reduserer forsinkelse, korrigerer sensortrack og sørger for mest mulig effektiv leveranse av missilene. I den nye kommunikasjonsløsningen benyttes fortsatt radio, men dette er løftet over på IP-teknologi. Tidligere måtte de enkelte NASAMS-enhetene koble seg rett inn i ildledningssentralen. Det endrer seg med det nye utstyret for sikker ip-kommunikasjon, der det etableres logisk forbindelse i stedet for fysisk. Dette gir økt fleksibilitet, ettersom de enkelte komponentene kan plasseres fritt innenfor operasjonsområdet.[2]
Luftvernbataljonen oppgraderte fra NASAMS II i april, og skarpskjøt med NASAMS III for første gang i mai 2019.[13]
I desember 2022 ble det kjent at de elektrooptiske sensorene i systemet, som er plassert på et terrengkjøretøy og ser etter fiendtlige trusler i lufta og på bakken, skal oppgraderes. Forsvarsmateriell inngikk en avtale med Rheinmetall verdt 190 millioner kroner med å oppgradere fra analogt til digitalt sensorsystem, hvis formål er å gjøre det lettere å identifisere potensielle trusler, samtidig som det blir enklere å dele informasjon med beslutningstakere.[14][15]
High Mobility Launcher
Et «underprosjekt» av NASAMS 3-programmet er High Mobility Launcher (HML), som Luftforsvaret er planlagt å ta i bruk fra 2018. HML står plassert på lasteplanet til et Humvee-kjøretøy, noe som gjør det mer mobilt enn NASAMS med kassettbasert utskytningsrampe. På grunn av den mindre størrelsen kan HML transporteres i Hercules-transportfly, mens vanlig NASAMS må fraktes med lastebil.[8]
Tre HML hver er levert til henholdsvis Kampluftvernbatteriet i Hæren og Luftforsvaret .[16][17]
Remove ads
NASAMS i Norge
Systemet opereres i Norge av Luftforsvaret. Norge har per 2024 fire NASAMS-batterier, og i juni 2024 ble det bestilt ytterligere 4 batterier som skal leveres i løpet av 2025. I desember 2024 ble det også bestilt 2 NASAMS-simulatorer.[18][19]
Tidslinje og oppdateringer
- NASAMS 1 startet i Norge i 1994, operativ fra 1998
- NASAMS 2 ble operativ i 2007
- NASAMS 3 ble operativ i 2019
Bakgrunn og historie
Utdypende artikkel: Norwegian Adapted Hawk
Norwegian Adapted Hawk (NOAH) var en norsk utgave av det amerikanske, missilbaserte bakke-til-luftsystemet HAWK (Homing All the Way Killer). Det ble innført Norge i 1986 og tatt ut av operativ bruk i 1995, for å bli erstattet av NASAMS, som delvis er en videreutvikling av NOAH. Norge fikk først tilbud om å motta det originale HAWK-systemet som amerikansk våpenhjelp i 1959, men takket nei. På 70-tallet reiste NATO krav om at de norske flyplassene som skulle motta allierte forsterkninger i krig måtte få en bedre beskyttelse mot flyangrep. En rekke missilsystemer – blant annet det franske Crotale og det tyske Roland ble vurdert. Valget falt opprinnelig på Crotale, men da det ble avdekket at deler til dette systemet ble produsert i det daværende apartheidlandet Sør-Afrika ble denne løsningen politisk umulig. Det ble i stedet bestemt å utvikle et eget norsk missilsystem, NASAMS, og leie amerikansk HAWK-utstyr i utviklingsperioden. Dette la grunnlaget for NORSOL-løsningen.
NOAH var ment for bekjemping av middels- og lavtflygende mål i nærheten av norske militære flyplasser. Systemet ble i perioden 1987 til 1989 utplassert ved de militære flyplassene Bodø, Evenes, Bardufoss, Andøya, Værnes og Ørlandet. NOAH ble utviklet ved HKV, et selskap eid i fellesskap av Raytheon Company (tidligere Hughes Aircraft Company) og Kongsberg Defence & Aerospace (tidligere Norsk Forsvarsteknologi). Selve missilet var basert på amerikanske Improved HAWK (I-HAWK, MIM-23B).
I mai 2023 kom Forsvarsdepartementet ut med FAF (Framtidige anskaffelser til forsvarssektoren), her kommer det frem kostnadsanslag på 33 til 43 milliard kroner for investeringsfelt relatert mot NASAMS-systemene. [20] Her kommer det frem blant anna oppgraderinger av eksisterende NASAMS-system og anskaffing av erstatninger til dem gamle MSAM-luftvernmissilene fram mot 2030.
Operativ historie
Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 ønsket Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under en tale til Stortinget NASAMS som våpenhjelp i forsvaret av landet[21] og USA bekreftet 1. juli 2022 at de ville donere to NASAMS-systemer til Ukraina[22].
16. november 2022 uttalte Pentagon at NASAMS hadde en suksessrate på 100 % under et russisk missilangrep mot Ukraina, og president Zelenskyj sa at systemet skjøt ned ti av ti missiler som var målsatt.[23][24] På nyttårsaften 2022 skjøt NASAMS ned 45 av 45 russiske angrepsdroner ifølge det ukrainske luftforsvaret.[25][26]
I april 2023 uttalte det ukrainske luftforsvaret at NASAMS hadde skutt ned over 100 missiler og droner siden systemet ble operativt i ukrainsk tjeneste.[27]
26. februar 2024 ble den første ukrainske utskytningsrampen ødelagt av russiske styrker i Zaporizhzhia.[28]
27. februar 2024 utførte Raytheon en vellykket test av et oppdatert AMRAAM-ER missil fra NASAMS for første gang.[29]
I februar 2025 annonserte Forsvaret at NASAMS hadde skutt ned 900 missiler og droner over Ukraina, med en treffprosent på 94 %. Av de omtrent 900 lufttrusslene som NASAMS har nøytralisert siden november 2022, er nesten 60 prosent kryssermissiler, som Kh-101, Kh-555, Kalibr, Iskander-K, Kh-59 og Kh-69.[30]
Den 27. april 2025 meldte det ukrainske luftforsvaret at NASAMS, operert av en enhet under ledelse av Kyrylo Peretiatko, avskar 11 russiske kryssermissiler i en operasjon som varte under to minutter. Enheten har til da ødelagt over 150 luftmål, primært kryssermissiler. NASAMS-systemet oppdaget og engasjerte målene med raske oppskytinger, og operasjonen ble notert for sin rekordraske omlasting og effektivitet, ifølge Peretiatko.[31]
Remove ads
Brukerland
Pr Juni 2023 er NASAMS solgt til 13 land og over 120 komplette systemer er levert.[32][1]
NASAMS har per november 2022 følgende brukerland:[33][34][35]
Norge Opprinnelig anskaffet i 1998, NASAMS 2 og 3 innfaset i hhv. 2006 og 2019.[36] I 2023 ble det bestilt flere systemer for å erstatte donasjon til Ukraina, forventet levering i 2026/2027.[37] I desember 2024 ble det bestilt to batterier og to simulatorer.[38] Totalt 4 batterier.
Spania Anskaffet i 2003 som første internasjonale bruker.[39] Utplasserte NASAMS til Latvia i juni 2022 og Estland i april 2023, i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina.[40]
USA Utplassert i Washington D.C siden 2005. Bestilte i 2022 ytterligere seks systemer fra Raytheon, der kontrakten tilsier leveranse innen august 2024[41].
Nederland Anskaffet i 2006.[42][43] 21 ytterligere NASAMS 3 er bestilt per oktober 2024.[44] Den 21. november 2024 ble det annonsert at en kontrakt var signert for levering av NASAMS og NOMADS [45] systemer samt AMRAAM-ER-missiler.[46]
Finland Anskaffet i 2009
Oman Bestilte i 2014, mottatt i 2016.[47]
Litauen Bestilte i 2017, mottatt i 2020.[48] Første skarpskyting i september 2023.[49]
Indonesia Bestilte i 2017[50] To batterier leverte og operative fra 2020.[51]
Ukraina I november 2022 kunngjorde Ukrainas forsvarsminister Oleksii Reznikov at de hadde mottatt NASAMS.[52] I desember 2023 kunngjorde forsvarsminister Bjørn Arild Gram (sp) at Norge donerer ytterligere NAMAMS-materiell frå Forsvarets egen beholding verdt 335 millioner kroner. [53] I tilegg vil regjeringen anskaffe og donere åtte NASAMS utskytingsenheter og fire NASAMS ildfyringssentraler for 12,5 milliarder. [54] Dette er samne omfang som det Norge totalt har donert av NASAMS så langt (frem til des23). [55]
Ungarn Direktekjøp fra USA, godkjent mai 2020. To batterier levert i oktober 2023, fire batterier leveres i 2024.[56][57][58]
Australia Bestilte i 2019[59] Første skarpskyting i juni 2023.[60]
Bahrain [33]
Kommende brukere:
Qatar Bestilte i 2019[63]
Taiwan Den amerikanske regjeringen gikk med på å la Taiwan kjøpe NASAMS i juni 2022. Taiwan vil få kjøpe den nyeste varianten av NASAMS, som kan skyte AIM-9X, AMRAAM, og AMRAAM-ER missiler.[64] Taiwan bestemte seg for å kjøpe "flere enn fire" NASAMS-systemer, etter den amerikanske regjeringens godkjenning. Kjøpet vil ikke bli gjennomført før i 2024, på grunn av etterspørselen etter produksjonskapasitet for Ukraina.[65] 25. oktober 2024 gikk USAs regjering med på å selge 3 NASAMS-system og 123 AMRAAM-ER-missiler til Taiwan.[66]
Kuwait Direktekjøp fra USA godkjent i oktober 2022. Landet har bedt om å få kjøpe syv AN/MPQ-64FI Sentinel-radarer, tilhørende kommando- og kontrollsentraler (FDC), utskytningsramper («canister launcher») og missiler: 63 eksemplarer hver av AIM-120C8 Amraam, Amraam-ER og AIM-9X Sidewinder Block 2[67].
Potensielle brukere:
India Direktekjøp fra USA godkjent. Det indiske luftforsvaret har uttalt at ikke ønsker NASAMS, men vil heller utvikle eget nasjonalt missilforsvar.[68]
Kun kontrollsystemet (Command & Control):
Tidligere brukere
Gjenkjøpsavtaler
Norge inngikk i 2003 en intensjonsavtale med Nederland om å overta 18 Panzerhaubitze 2000 fra dem i bytte mot NASAMS.[71] Dette prosjektet ble skrinlagt av Norge i 2004 etter en nøyere vurdering av kostnadene.[72][73] Nederland valgte likevel å kjøpe NASAMS. Det eneste NASAMS-salget basert på gjenkjøp er dermed Spania, som kjøpte inn NASAMS etter at Fridtjof Nansen-klassen ble produsert på et spansk verft.
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads