Iskander (missil)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Iskander (NATO-kallenavn SS-26 STONE) er et russisk kortdistansemissil med fast drivstoff. Missilet skiller seg fra eldre ballistiske kortavstandsmissil som måtte basere seg på kjemiske eller kjernefysiske stridshoder for å kunne ta ut verdifulle militære mål på grunn av manglende presisjon. Iskander-systemet har nå tilstrekkelig presisjon for å benytte ulike former av konvensjonelle stridshoder. Missilet kan lades med spreng-, klase-, termobariske eller EMP-stridshoder, men også kjernevåpen.[1][2] Systemet er fortrinnsvis beregnet for bruk av konvensjonelle stridshoder, mot mål som:
- fiendtlige missilbatterier, langtrekkende artilleri
- bakke-til-luft-missilbatterier
- flyplasser
- kommandosentre og kommunikasjonssystemer
- viktig sivil infrastruktur
Det produseres også en Iskander-E, en eksportversjon med en rekkevidde på 280 km. Eksportversjonen er spesielt designet for å tilfredsstille Missile Technology Control Regime.
Remove ads
Historie
I november 2008 uttalte den russiske presidenten Dmitrij Medvedev at Russland ville utplassere Iskandermissiler i Kaliningrad som et mottrekk mot USA og NATOs planer om etablering av et «rakettskjold» i Polen og Tsjekkia.[3]
I 2011 ble det utplassert Iskander-system til 26. bakke-til-bakke-missilbrigade i Luga sør for St. Petersburg. I 2016 var Iskander-systemet foreløpig plassert i 152. bakke-til-bakke-missilbrigade i Kaliningrad.[4] I begynnelsen av 2018 ble systemet tilført eksklaven permanent.[5]
Under Russlands invasjon av Ukraina i 2022 var Iskandermissiler blant våpnene som ble brukt av russiske styrker.[6]
Remove ads
Varianter
Iskander-M
Variant for de russiske væpnede styrker med to 9M723 kvasiballistiske missiler - skuddvidde 415 km. Toppfart 6-7 mach, flukthøyde opptil 6–50 km, hvor flukten er kontrollert hele veien - forberedt til å bære kjernefysisk stridshode. Den første og siste delen av fluktbanen vil missilet automatisk foreta en rekke unnvikende manøvrer mot eventuelle antiballistiske fiendtlige mottiltak.[7] Missilet vil også foreta manøvrer under hele flukten.[8]
Iskander-K
(K står for Krylataya som betyr "med vinger") Varianten er altså et kryssermissil, og igjen to varianter av disse:
9M728 (SSC-7) også kjent som R-500 – flukthøyde opptil 6 km, med publisert skuddvidde opp til 500 km [9][10] og automatisk justering av fluktbanen underveis med terrengfølgende radar.[11]
SSC-8 Novator
9M729 (SSC-8 Novator) er et langtrekkende missil som var nytt i 2015, og som kan være basert enten på 3M14 (SS-N-30) Caliber-NK missilkompleks med skuddvidde opptil 5,470 km, eller også på luft-til-bakke-missilet Kh-101 med skuddvidde over 5 500 kilometer (5 500 000 m).[12][13][14][15] Mesteparten av apparaturen på 9M728 og 9M729 er den samme.[16]
Missilet bryter trolig INF-avtalen fra 1987 dersom missilet blir utplassert i operative avdelinger i Russland.[17][18][19] Missilet bruker fast brennstoff, og navigerer som SSC-7 ISKANDER-K. Første prøveskyting fant sted 2. september 2015.[20]
Anklagene om brudd på INF-avtalen kom fra USA i 2017 etter at SSC-8 skulle være utplassert i Kapustin Jar.[21] Russland ville ikke tillate USA å inspisere disse missilene fordi USA ikke tillater Russland en tilsvarande inspeksjon på USA sine ubåter.[18][19]
Totalt er det 7 forskjellige typer krysser- og ballistiske missiler innen Iskander-systemet.[22][23][24]
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads