Novaja Sibir

Novaja Sibir, eller Ny-Sibir (russisk: Новая Сибирь), er ei av Nysibirøyene mellom Laptevhavet og Østsibirhavet i Russland. Med et areal på 6200 km² er den akkurat ikke med på listen over de 100 største øyene i verden. Novaja Sibir er en lav øy og det høyeste punktet er bare 76 meter over havet. Den er dekket av tundravegetasjon og hører administrativt til republikken Sakha.

Novaja Sibir
Geografi
Plassering		Polhavet
Øygruppe / del av		Anzju-øyene
Areal		6 201 kvadratkilometer
Administrasjon
Land		Russland
Posisjon
Novaja Sibir 75°05′14″N 148°27′30″Ø

Geologi

Novaja Sibir består av klastiske sedimenter fra sen krittid til kvartærtiden. Sedimentene fra sen krittid er omfattende foldede lag av grå eller grågrønn tuffaktig sand, tuffaktig silt, småstein og lag av brunkull. Sand og silt inneholder ofte vulkansk glass, fossile planter, rhyolittisk småstein eller en kombinasjon av alle. Sand, silt, leire og brunkull fra eosen ligger over en erosjonsdiskordans i sedimentene fra sen krittid. Nordvest på Novaja Sibir går disse sedimentene gradvis over i leire som inneholder fossiler av skalldyr. Oppå sedimentene fra eosen og andre erosjonsdiskordanser ligger sand fra oligocen og tidlig miocen. De inneholder tynne lag av silt, gjørme, leire og småstein. Sanden inneholder òg fossile planter og kiselalger fra laguner, sumper og innsjøer. Over dette sandlaget ligger sedimenter fra pliocen med lag av sand, silt, gjørme, torv og småstein.^[1][2]

Bortsett fra Derevjannyjeåsene, dekker sedimenter fra kvartærtiden nesten hele overflaten av Novaja Sibir. Disse avleiringene består av lag av marine sedimenter oppå jordsedimenter. De lavere marine sedimentene består av tre lag oppå hverandre av marin til beisk leire med fossiler av bløtdyr med torv på toppen av dette igjen. Jordsedimentene som ligger over dette igjen består av isrik silt der mange iskiler har dannet seg. Denne isen har opparbeidet seg gjennom titusenvis av år gjennom sen kvartærtid og det siste glasiale maksimum og fram til om lag 10 000 år siden. I løpet av denne perioden gravla isen og bevarte mange støttenner og bein fra mammuter og andre dyr fra megafaunaen.^[3][4][2]

På Novaja Sibir finnes det mye oppreiste trestammer, greiner, løvavtrykk og andre planterester i sedimentene som ligger blottet ved havklippene og i Derevjannjeåsene langs sørkysten.^[5][6][7] På grunn av de mange trerestene kalte de første oppdagerne og paleobotanistene Derevjannjeåsene for enten «Skogfjellene» eller «Trefjellene».^[5][8][9] En mente at lagene av sand, silt, gjørme og leire som inneholder disse fossile trestammene oppstod i enten miocen eller eosenepoken.^[8][7], men i dag vet en at de kommer fra sen krittid.^[10]

Vegetasjon

Tundraen dekker hele Novaja Sibir og består stort sett av svært lavtvoksende gress, siv, moser, lav og levermoser. Jordsmonnet er typisk fuktig, finkornet og ofte bakket.^[11]

Historie

Jakov Sannikov oppdaget Novaja Sibir i 1806 under en jaktekspedisjon finansiert av kjøpmennene Semen og Lev Sirovatskij.^[12]