Operasjon Ocean Shield

Operasjon Ocean Shield var en flernasjonal flåteoperasjon gjennomført av NATO fra 2009 til 2016^[1] for å beskytte handelsskip fra angrep av sjørøvere i Adenbukta og utenfor Afrikas horn. Flåtestyrken bisto etter forespørsel fra De forente nasjoner (FN) med beskyttelse av forsyningsskip som leverte livsnødvendigheter i Mogadishu i Somalia. Operasjonen ble gjennomført med skip fra forskjellige NATO-land, vanligvis fem skip fra like mange land. Flåtestryken roterte med en turnus på fem–seks måneder.

En piratbåt er stukket i brann av USS «Farragut» 31. mars 2010 som ledd i Operasjon Ocean Shield

Kartet viser utstrekningen av sjørøvervirksomhet utenfor Afrikas horn fra 2005 til 2010

Det danske kommandostøtteskipet «Absalon» tjenestegjorde i Operasjon Ocean Shield fra november 2009 til mars 2010

Bakgrunn

NATO satte i 2008 inn skip i området etter forespørsel fra FN. Innsatsen, med navnet Operasjon Allied Provider, eskorterte blant annet skip fra Verdens matvareprogram og ble avløst av Operasjon Atalanta, drevet av EU. I mars 2009 var en ny NATO-styrke på plass, denne gang med navnet Operasjon Allied Protector.^[2] I tillegg til bekjempelse av sjørøveri vektla operasjonen også samarbeid med myndighetene i regionen for å styrke deres kapasitet til å bekjempe sjørøveri.^[3] I utgangspunktet manglet det avtaler med landene i regionen om rettsforfølgelse av tilfangetatte, noe som medførte at sjørøvere som ble tatt, måtte settes fri igjen.^[2]

Operasjon Ocean Shield ble iverksatt i september 2009 etter vedtak i Det nordatlantiske råd 17. august 2009.^[2] Den erstattet Operasjon Allied Protector. Styrken skal forsvare skipstrafikk mot angrep fra sjørøvere og avskrekke slike angrep. I 2012 ble Operasjon Ocean Shield forlenget til utgangen av 2014.^[4] Etter ytterligere forlengelse var operasjonen over 15. desember 2016.^[5]

EUs Operasjon Atalanta foregikk parallelt med NATOs operasjon. Andre land deltar i kampen mot sjørøveri under USAs ledelse i Combined Task Force-151.

Styrke og operasjonsområde

Orlogsfartøyene som inngikk i Operasjon Ocean Shield var basert på NATOs stående flåtegrupper, Standing NATO Maritime Group 1 og Standing NATO Maritime Group 2. Det to gruppene roterte på oppdraget. To til fem skip inngikk i styrken, oftest fem.^[4] Ett av fartøyene i styrken fungerte som kommandofartøy. I tillegg til skip, var også overvåkingsfly satt inn for å patruljere havområdene.

Flåtestyrken opererte utenfor Afrikas horn, i Rødehavet og Adenbukta, det vestlige Indiahavet sør til Madagaskar og østover til Hormuzstredet og Arabiahavet til havet utenfor India og Maldivene.^[4]

Den daglige ledelsen av operasjonen var ivaretatt av Maritime Command Headquarters i Northwood i Storbritannia.^[2] NATO Shipping Centre ivaretok forbindelsen til rederiene og skipsfartsnæringen.^[6]

Bidrag

Norge

Norske myndigheter satte i september 2011 inn et orionfly i operasjonen for en periode på tre måneder.^[7] Flyet drev maritim overvåkning av havområdet utenfor Somalia fra basen Camp Skare på flyplassen ved hovedstaden på Seychellene.^[8][9]

I andre halvdel av 2013 deltok den norske fregatten KNM «Fridtjof Nansen» i operasjonen som flaggskip, ^[10] det vil si kommandofartøy. Fregatten var med fra 7. juni til 7. desember 2013.^[11] Dette var første gang Norge ledet en slik NATO-flåtestyrke.^[12]