Skjeggmeis

Skjeggmeis (Panurus biarmicus) er eneste art i slekten skjeggmeiser (Panurus), som videre inngår som eneste slekt i skjeggmeisfamilien (Panuridae). Arten har altså ingen nære slektninger, men skjeggmeisfamilien inngår i den tallrike overfamilien Sylvioidea, som inkluderer over 1 300 arter med sangfugler (Passeri) og inngår i ordenen av spurvefugler (Passeriformes).^[4]

Skjeggmeis
Nomenklatur
Panurus biarmicus (Linnaeus, 1758)
Synonymi
Panurus Koch, 1816 Panuridae des Murs, 1860
Populærnavn
skjeggmeis[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Fugler
Orden		Spurvefugler
Overfamilie		Sylvioidea
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1 LC — Livskraftig BirdLife International (2016)[2]
Norsk rødliste:
EN — Sterkt truet Artsdatabanken (2021)[3]
Økologi
Habitat:		hekker i våtmark
Utbredelse:		Palearktis

Taksonomi

Skjeggmeishunn, variant A

Skjeggmeishann (venstre) og hunn av variant B

Panurus biarmicus

Det er uklart om arten skal regnes som monotypisk eller ikke, men enn så lenge aksepteres det tre underarter.^[4]

Biologi

Panurus biarmicus biarmicus

Skjeggmeis blir cirka 14,5–17 cm lag og veier typisk 11–20,8 g. Hannen har blågrått eller askegrått hode med sorte markeringer fra framkant av øynene og nedover kinnene, mens oversiden og flankene er blek rustrød til nøttefarget og buken hvit. Vingene har i tillegg sorte og hvite markeringer. Nebb og øyne er gule, og de undre ekstremitetene sorte. Hunnen ligner hannen, men har blek rustrød til nøttefarget hode med hvite kinn og hvit strupe (variant A). Hun finnes i to varianter, der den andre (variant B) i tillegg har sorte markeringsstriper på framryggen og ei tynn stort stripe langsetter tinningen, fra over øynene til nakken. Svært lite skiller underartene, annet enn at ssp. russicus og kosswigi er noe blekere utfarget. Det er usikkert om hunnene i disse underartene finnes som to varianter.^[4]

Skjeggmeis er utbredt i Palearktis og finnes fragmentert gjennom Europa. Den regnes som ganske stasjonær og er sjelden i Norge. Her hekker den blant annet i Øra naturreservat utenfor Fredrikstad og finnes ellers spredt rundt på egnede steder ved Oslofjorden, der den også overvintrer. Fra områdene nord for Svartehavet og østover er utbredelsen mer sammenhengende og arten tallrik.

Habitatet består helst av takrør (Phragmites) og annet høytvoksende gress i forbindelse med våtmarksområder med ferskvann eller brakkvann, inkludert kantvegetasjonen rundt myr, sump og innsjøer. Arten eter helst virvelløse dyr og deres larver om sommeren, mens føden gjerne er vegetabilsk om vinteren.^[4]

Globalt er arten tallrik og livskraftig.^[2] I Norsk rødliste for arter 2015 er den oppført som nær truet, men om man bare legger Norge til grunn skulle den egentlig vært oppført som sårbar. Arten blir imidlertid sett i sammenheng med nabolandene, og man antar den vil kunne innvandre derfra om den skulle forsvinne herfra.^[3]

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).^[5] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).^[6][7]

Treliste

• Passeriformes, spurvefugler
  • Passeri, sangfugler
    • Passerida
      • Sylvioidea,
        • Panuridae, skjeggmeisfamilien
          • Panurus, skjeggmeiser
            • P. biarmicus, skjeggmeis
              • P. b. biarmicus (nominatformen), Storbritannia, Frankrike sør til Øst-Spania, Sør-Norge, Sør-Finland, Sør-Sverige og Danmark, Sørvest-Russland, Balkan, Vest- og Sør-Tyrkia og kanskje Aserbajdsjan
              • P. b. russicus, Litauen, Polen, Belarus sør til Øst-Østerrike, Nordøst-Kroatia, Montenegro, Bulgaria, det sentrale Tyrkia østover til Sør-Russland, Kasakhstan, Mongolia og Kina (Xinjiang, Qinghai, Indre Mongolia, Ningxia og Heilongjiang)
              • P. b. kosswigi, Sør-Tyrkia og trolig Nordvest-Syria