Primstav

Primstav eller rimstav er en flat, stavformet evighetskalender, som oftest laget av trevirke. Fra Møre kjenner vi også til benevnelsen ringstav, fordi den ellers rette staven der var ovalformet. Kalenderen er evigvarende (syklisk), fordi den ikke inkluderer bevegelige helligdager.

Primstav - sommer- og vinterside.

Primstav -detalj - start sommerside.

Primstav fra Hallingdal, slutten av 1700-årene, med den norske løve utskåret i øvre ende.

Detalj av primstaven over. Den norske løve var et svært vanlig motiv i norsk folkekunst.

Den var basert på katolsk kirkekalender og ble også kalt messestav fordi messedager for helgener var avmerket med symboler. Primstaver var i bruk fra rundt år 1200.^[1][2] Betegnelsen primstav kommer av latin prima i betydning gyllentall eller prima luna som er første måne etter vårjevndøgn. Gyllentall er en tallrekke regnet fra påske og andre bevegelig helligdager. Messedagsstav er trolig et mer dekkende navn.^[3] Primstaven kan ha hatt forløpere i før-kristen tid og disse kan ha blitt tilpasset den katolske kalenderen. De eldste primstavene hadde runer.^[4] I Setesdal var trolig primstav i bruk til ut på 1800-tallet.^[5]

Primstaven har to sider, vinter og sommer, der vinterhalvåret begynte 14. oktober og sommerhalvåret 14. april.^[2]

Opprinnelse og bruk

Benevnelsen primstav har sammenheng med de latinske uttrykkene prima og primatia lunee, og det norrøne ordet prim. Det første ordet i betydningen gyldentall, som er årets nummer i den 19-årige månesyklusen. De to neste i betydningen månens nytenning. Gyldentall forekommer sjelden på norske primstaver, men brukes i svenske runekalendere. Og ordet prim er det norrøne ordet for nymåne.

Fra Norge kjenner vi til omkring 650 primstaver, som er datert fra slutten av 1400-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Etter reformasjonen gikk den opprinnelige betydningen av mange tegn knyttet til katolske helgener i glemmeboken^[6]. Primstaven var i bruk til det ble vanligere med trykte almanakker, og kom sannsynligvis i sterk tilbakegang i alle fall fra kalenderreformen i 1700^[7].

Primstaven er typisk for Norge og Danmark. Den danske primstaven kan av og til ha streksiffer for markering av månens nyfase. En liknende kalender fra Sverige betegnes som runstav og skiller seg ut gjennom at dagene markeres med runeraden. Noen tilsvarende kalender er ikke kjent fra Island, men den danske streksiffertypen er kjent fra Tyskland og Mellom-Europa.

Til merkedagene var det ofte knyttet værtegn eller påminnelser om gårdsdriften, for eksempel ble været på den såkalte vinterdagen (14. oktober) brukt som varsel om været til vinteren^[1] og 28. oktober ble blant annet kalt «fyrebod» fordi den bebudet vinteren.

Utforming og merking

Primstaven var gjerne et flatt og langstrakt stykke trevirke på 50-80 cm i lengde og 4-6 cm i bredde. Det finnes også flere eksempler på ovale rammelignende primstaver, i tillegg til noen få helt sirkelrunde. Primstaven har oftest to sider (ringstaven en oval overside og underside) med kalenderopptegninger. Sommersiden gjelder fra 14. april til 13. oktober. Vintersiden fra 14. oktober til 13. april. Etter denne inndelingen falt midtvinterdagen 14. januar og midtsommerdagen 14. juli.^[6]

På primstaven er dagene merket med en strek eller et hakk, og helligdager og merkedager er merket med spesielle tegn eller figurer. Noen staver har også ukemarkering, og noen har merke for nattevåke før visse høytider.

Primstavmerkene er stiliserte strekfigurer som til dels også finnes brukt i bumerker fra norske bønder, f.eks. øks, pil, kors og kvist.

Merkedager på den norske primstaven

Merkedagene på primstaven har opphav i den middelalderske katolske helgenkultusen, og mange av symbolene på stavene stammer opprinnelig fra helgenattributter. Etter reformasjonen kom disse konnotasjonene gradvis mer i glemmeboken, og merkene kunne bli knyttet mer til arbeidsåret^[8]. Merkedagene kan ha ulike navn. Disse er skilt med komma i kolonnen for merkenavn. Hver merkedag har dessuten sitt eget merke, som også kan variere. Variantene er skilt med komma i kolonnen for primstavmerker.

Sommerhalvåret

Merkedag	Merkenavn	Primstavmerke
14. april	Sommermål, sommerdag, sommernatt[2]	Løvtre, gren
16. april	Magnusmesse, tredjedag sommer	Pil, øks, halvt kors
23. april	Jørgensdag	Kors, hest
25. april	Markusmesse, Markusdagen, store gangdag	Blad på en kvist, fjærpenn, fugl
1. mai	Gauksmesse, lille gangdag	Gjøk, dobbelt kors
3. mai	Korsmesse vår	Stort kors
15. mai	Hallvardsmesse, Hallvardsvaka, hallsok	Møllestein, prikker (såkorn)
18. mai	Eriksmesse	Aks, sverd, krone
22. mai	Bjørnevåk	Bjørnefot
25. mai	Urbanus	Møkkagreip
3. juni	Rasmusdagen, skoklefallsdagen	Bor
8. juni	Medardus og Gilardus	Fiskekrok
9. juni	Kolumbamesse, Kolbjørn med laksen	Fisk
17. juni	Botolvsmesse, botsok	Bispestav, kors
21. juni	Sommersolverv	Sol
22. juni	De ti tusen riddere, de ti tusen martyrer	Timeglass
24. juni	Sankthans, Jonsmesse, Jonsok	Sol, timeglass
29. juni	Petersmesse, Persok, Peter med gullnøkkelen	Nøkkel, blomst
2. juli	Syftesok	Bispestav
8. juli	Tredjevaka, Kjell fut, Kjell sviebygg, Seljemannamesse, Sunniva Virginis	Ljå
10. juli	Knutsmesse, knutsok, Knut med ljåen, Kong Knut	Krone, rive, ljå
12. juli	Kari med riva	Rive[9]
14. juli	Midtsommerdag[2]	Sol, tre[6]
20. juli	Marit Vassause, Margretemesse, Mari(t)messe	Hjul, «M», kors med glorie
22. juli	Mari stol, magdalidagen, magdalimesse	Krone med kors, beger
25. juli	Jakobsmesse, Jakob våthatt	Kors, sverd, hatt
29. juli	Olsok, Olafsvaka	Øks (Olavsøks eller Olavsbile)
1. august	Peters lenker, Peder vindfells dag, Per vinkel	Nøkkel
3. august	Vesle olsok, Olsok siare, Translatio Olavi	Øks (mindre enn olsokøksa)
10. august	Larsok, Lavransvaka	Rist
15. august	Marimesse førre, våre frue dyre, Marias himmelfart	Krone eller kvinnefigur
24. august	Barsok, Bartholomeusmesse, bardonsok, Berdon bukkekniv, Bertel brytestrå	Øks, kniv eller et kors
29. august	Vergismesse, Johannes halshogg	Sverd (verge)
1. september	Eidismesse, Kvernknarren	Kvernstein
8. september	Marimesse siare, vår frue siare, morsmesse	Krone, «M», sauesaks
14. september	Korsmesse høst	Kors
21. september	Mattismesse høst, Mattheusmesse, Mattisdag, (høstjevndøgn)	Øks
29. september	Mikkelsmesse, mikeli	Lur, vekt
4. oktober	St. Frans	Halvkors
7. oktober	Britemesse	Bok, hus
9. oktober	Dinesmesse, Deinets dag	Fisk, flagg, bispestav

Vinterhalvåret

Merkedag	Merkenavn	Primstavmerke
14. oktober	Vinternettene, vinterdag, vinternatt[1][2] høstblot (førkristen)[10]	Tre uten blader, (pave)hanske,[11] vott[10]
18. oktober	Lukasmesse, Lukas våtmann[11]	Kors, okse, slaktebenk[11]
21. oktober	St. Ursula, jomfrudagen[11] 11 000 jomfruer	Kvinnefigurer, krone, pil, palme, ring[11]
28. oktober	Simonsmesse, Simon og Judas. På norsk også kalt fyrebod som betyr varsel om vinteren som kommer.[12]	Kors med to sett armer, spyd, gren med to blader[12]
1. november	Allehelgensdag, helgemesse, aldermesse[12]	Kors, omvendt skip[12]
2. november	Alle sjelers dag[13]	Menneskefigur, flere mennesker[13]
11. november	Mortensmesse, Mortensdag, også kalt bjørnedagen (da bjørnen går i hi).[13]	Gås, bispestav, drikkehorn[6][13]
21. november	Marioffer[14] (Presentatio Mariae)	Hode med krone eller glorie[14]
23. november	Klemetsmesse, båtsok, Klemet kirkebygger,[14] Klemet saueskjærer	Anker, kirke, pavekrone[14]
25. november	Karimesse, Karenmesse, Kari med rokken[15]	Sverd, kors, hjul, rokk[15]
30. november	Andersmesse, Anders fisker[15]	Andreaskors (skjevt kors),[15] revesaks, fiskekrok
4. desember	Barbromesse, Barbrodøgnet[16]	Kors, tårn, sverd, slede, rokk,[16] «B»
6. desember	Nilsmesse, Nikolausdagen, Nils Skinnikar[16]	Bispelue, bispestav, kors,[16] «N»
8. desember	Maria unnfangelsesdag, vår frue ventedøgn[16]	Kronet hode, fiskenot,[16] bok
9. desember	Anna matris Mariae,[17] Anna røytrauv, (Anna) pissihose, Annadagen	Kvinnehode, kanne, gren, bryggeutstyr[17]
13. desember	Lussimesse, Lussinatt, Luciadagen[17]	Bål, lys, saks[17]
21. desember	Tomasmesse I[18], Tomas brygger[19]	Tønne, kors, hånd med rette fingre[20]
22. desember	Vintersolverv[20]	Sol
23. desember	Tollesmesse, Sjursmesse, lille julaften, vaskenatt[20]	Halvkors, sopelime[21]
25. desember	Juledag, Natalis Christi	Drikkehorn, kandelaber, tønne, sol
28. desember	Barnedag, barnemesse	Lite kors, (sverd)
1. januar	Nyttårsdag, åttendedagen	Solhjul, timeglass, kirke
6. januar	Helligtrekongersdag, trettendedagen	Tre kors, tre kroner, tre menn
7. januar	Eldbjørgdag, ildbergingsdag, St. Knut	Kors
11. januar	Brettemesse, brokkismesse, brykkesmesse	Øks, hest
12. januar	Midtvinterdag,[2] hökunótt	Prikker (snø)
13. januar	Tjuendedagen, Knutsdag, avfaredag, gamle nyttårsdag	Øks, klokke, tønne, omvendt drikkehorn
14. januar	Midtvinterdagen (hedensk jul)[6][2]
17. januar	Antonsmesse	Kors, gris
20. januar	Brødremesse	Øks, to piler i kors
25. januar	Pålsmesse, Pål med bogen, Pål skytter	Bue, sverd, fisk
2. februar	Kyndelsmesse, kindermesse, kjærmesse, lysenes messe, missa candelarum	Syvarmet lysestake, lilje, kronet hode
3. februar	Blåsmesse, Blåsius	Horn, båt for fulle seil
5. februar	Ågotsmesse, musedagen	Mus, kors
22. februar	Peters stol, Per varmestein, Per heitstein	Nøkkel, stein
24. februar	Mattismesse vår, Mattis	Øks, (omvendt) «M»
9. mars	De førti riddere	Halv sol
12. mars	Gregormesse, Gregoriusdagen, Gregusmesse, Groårsmesse	Fugl (due)
17. mars	Gjertrudsmesse, Gjertrudsdagen	Rokkesnelle, lilje, bjørkekvist, kapell
18. mars	Petrus martyr, Per pekk i vatn	Pigghakke
21. mars	Bendiksmesse, Bendik/Bent prøvesvin, (vårjevndøgn, jamvår)	Halvt kors
25. mars	Maria bebudelsesdag, vårfrumesse, Marimesse, vårmesse	Krone, kvinnefigur, hode, tre