Rewilding
gjenoppretting av vill natur From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Rewilding er et engelsk begrep som spesielt brukes innen naturforskning og naturvern og beskriver det å tilbakeføre naturen til sin opprinnelige ville tilstand. Uttrykket oppsto da kampen for å motvirke menneskeskapte endringer i økosystemene begynte.[1]
Filosofien bak
Filosofien bak rewilding er at alt levende inngår i næringskjeder eller økosystemer, og at vi mennesker i alt for lang tid har valgt å overse dette. Vi har utryddet arter i stort tempo og skapt en økologisk ubalanse som må gjenopprettes. Reweilding er tenkt som en snarvei til å oppnå dette. Det kan skje som en naturlig (passiv) eller en unaturlig (aktiv) prosess. Det handler om å beskytte og dedikere landområder til naturens naturlige prosesser.
Remove ads
Betydning
Rewilding har i senere tid blitt populært i mange land (ikke minst i EU og USA), selv om det også kan være kontroversielt.[2] Det er spesielt konsekvensene på sikt det er uenighet omkring.[3] I USA har gjeninnføringen av ulv (Canis lupus) i Yellowstone nasjonalpark (1994/1995) ofte blitt brukt som et eksempel på suksessfull rewilding, selv om ikke alle forskere har vært enige i dette.[4] Prosjektet har ført til en del konflikter med lokale bønder, som mener at ulven gjør mer skade enn nytte, men Yale professoren Justin Farrell, mener at konflikten bunner i de kulturelle, moralske og spirituelle forskjellene i folks røtter.[5]
John Linnell, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), sier at begrepet rewilding har klart å fenge folks fantasi og står for et positivt, optimistisk syn på naturvern. Han hevder imidlertid at begrepet brukes på mange måter og at ikke alle er like positive.[1]
Eksempler
Aktiv rewilding
Eksempler på aktiv rewilding i Norge er myndighetenes innsats for å gjeninnføre fjellrev (Vulpes lagopus) på Dovrefjell og Finse. Prosjektet fikk en del negativ kritikk i begynnelsen, blant annet fra naturvernorganisasjonene, men utviklingen i prosjektet ble senere snudd til suksess. 2015 regnes som tidenes fjellrevår.[6] Et annet eksempel er norske (ved Norsk Ornitologisk Forening), irske og skotske myndigheters samarbeid om å gjeninnføre norsk havørn (Haliaeetus albicilla) til Skottland (13 individer) og Irland (20 individer).[7] Et dyr det jobbes med å gjeninnføre flere steder i Europa, er visent (Bison bonasus), eller «europeisk bison» som arten også er blitt kalt. Syv individer ble også forsøksvis utsatt på den danske øya Bornholm, i et dansk rewildingprosjekt (2011–2017) i regi av Naturstyrelsen.[8]
To av de mest omtalte prosjektene i Europa er Oostvaardersplassen i Nederland og Knepp Wildland i England.
Oostvaardersplassen
Oostvaardersplassen er et unikt rewilding-prosjekt og et av Europas mest bemerkelsesverdige våtmarksområder. Det ligger i Flevoland og dekker 56 kvadratkilometer. Området ble opprinnelig skapt som en del av Flevopolderen (en stor kunstig polder) i 1968, men naturen tok raskt over, og det ble et viktig habitat for fugler og store planteetere. Området består av både våte og tørre soner. Den våte sonen har store sivområder og er hjem for arter som havørn, skjestork og gråhegre. Den tørre sonen har blitt formet av store beitedyr som konik-hester, heck-kveg og kronhjort, som bidrar til å holde landskapet åpent og variert.
Overpopulering av store grasetere, som følge av fri forplantning på et inngjerdet område, førte imidlertid etter hvert til ei stor sultkatastrofe. Dødsstatistikken varierte betydelig når det gjaldt hvor mange dyr som måtte avrettes (ifølge øyenvitneskildringer fra demonstranter og offisielle tall), døde av sult, eller opplevde «naturlige dødsfall.» I desember 2017 var det nesten 5 300 kronhjort, heck-kveg og konikhester i naturreservatet, 700 flere enn i 2016. Det totale antallet døde dyr i 2018 var 1 755 per 1. mars. Det utgjorde omtrent en tredjedel av den totale bestanden, bestående av 1 478 kronhjort, 26 heck-kveg og 251 konikhester. En annen kilde antydet at av de mer enn 5 200 hjortedyra, hestene og storfeet, døde nesten 3 000. Staatsbosbeheer rapporterte at 2 684 kronhjort, 75 storfe og 467 hester døde i løpet av de fem månedene fra desember 2016 til april 2017. Ifølge offisielle rapporter fra Staatsbosbeheer ble 1 800 hjort skutt i perioden fra desember 2018 til april 2019.[9]
Oostvaardersplassen inngår i dag i Nationaal Park Nieuw Land, som ble etablert etter skandalen i 2018 og omhandler et område på hele 289 km² (29 000 hektar). I nasjonalparken inngår i tillegg til Oostvaardersplassen også naturreservatet Lepelaarplassen, den kunstige innsjøen Markermeer (naturreservat) med Marker Wadden (øyer i naturreservatet).
Knepp Wildland
Knepp Wildland ligger i West Sussex og er et banebrytende rewilding-prosjekt som har forvandlet 3 500 hektar med tidligere jordbruksland til et blomstrende økosystem. Siden 2000 har området blitt omgjort fra intensivt landbruk til et landskap der naturlige prosesser får styre utviklingen. Dette omhandlet også restaurering av en cirka 5,6 kilometer lang strekning i elven Adur, hvorav en del var lagt i kanal på 1800-tallet. Etter restaureringen av elveløpet har det blant annet blomsterert med vadefugler i deler av de nyrestaurerte områdene.
Frittlevende exmoorponnier, tamworthgriser, langhornkveg (Old English longhorn, som minner om urokse) og hjortedyr (hjort, dåhjort og rådyr) ble introdusert for å etterligne naturlige beiteprosesser. Dette har ført til en dramatisk økning i biologisk mangfold, inkludert sjeldne arter som turtelduer, nattergaler og keisersommerfugler.
Et av de mest bemerkelsesverdige initiativene på Knepp er «White Stork Project», som har gjeninnført stork (Ciconia ciconia) til Storbritannia etter at de forsvant for over 600 år siden. Prosjektet startet i 2016 og har hatt stor suksess med å etablere hekkende kolonier. Storkene har begynt å migrere til Marokko og tilbake, og i 2025 forventes rundt 40 nye unger.
Passiv rewilding
Et eksempel på passiv rewilding er for eksempel områder som gror igjen og forblir ubrukt for menneskelig aktivitet over svært lang tid, eller arter som reetablerer seg i områder de ikke har benyttet på svært lang tid. Det siste kan blant annet hevdes om ulvens (Canis lupus) reetableringer i Skandinavia og en rekke EU-land, ikke minst i Danmark og Tyskland. Et annet eksempel på passiv rewilding er gullsjakalens (Canis aureus) spredning i senere år i Europa. Selv om det er uklart om arten tidligere har hatt så stor utbredelse, kan man altså ikke hevde at det er en fremmed og uønsket art, men en art som sprer seg naturlig. Både EUs habitatdiretiv (Annex V) og Bernkonvensjonen gjelder altså, selv om arten ikke tidligere fantes i disse nye områdene.[10] Likeledes kan det hevdes, at både barskogen og løvskogen på Sørvestlandet har vært igjennom en naturlig rewildingprosess fra slutten av 1800-tallet og fram til våre dager, spesielt fra 1950 åra og framover. Dette gir nå håp for det avskogede Skottland, som har lignende klimaforhold og topografi. Forskning viser at redusert beitepress og manglende lyngbrenning er hovedårsakene til at skogen regenereres.[11]
Remove ads
Ekstrem rewilding
Pleistocene rewilding er en ekstrem form for rewilding. Den handler om sette naturen tilbake til den stand, eller tilnærmet den stand, den hadde i steinalderen (derav pleistocen). Det betyr blant annet å sette ut dyr som ligner mest mulig på utdødde arter, for å tilbakeføre landskapet og økosystemet til den formen det hadde for over ti tusen år siden. I så måte mener man altså at elefanter vil kunne erstatte mammutene som levde i Europa, noe forskningen stort sett avviser som tull og tøys.[1] Denne formen for rewilding mangler altså både faglig og allmenn aksept.
Annet
Naturfotografen og filmskaperen Ulf Myrvold, NRK Natur, har vært på Dalen Villmarkssenter i Tokke i Telemark og filmet. I 2017 kommer det en ny naturserie som handler om rewilding, naturen vender tilbake.[12]
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads