Stork
art av storkefugl From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Stork (Ciconia ciconia) er en art i storkefamilien (Ciconiidae) og tilhører slekten Ciconia , som teller åtte arter og er den mest tallrike storkeslekten. Arten består i kraft av to taksoner, hvorav nominatformen dominerer det aller meste av utbredelsen.
Den globale populasjonen ble av Wetlands International (2015) estimert til å bestå av cirka 700 000–704 000 voksne individer, hvorav cirka 447 000–495 000 med tilhold i Europa.[3] Ifølge BirdLife International (2016) er arten livskraftig og totalpopulasjonen har en økende trend.[2]
Arten hekker normalt ikke i Norge, men ifølge Artskarts statistikker besøker den oss jevnlig. I så måte ble det registrert 341 observasjoner i 2010 og 230 i 2021.
Remove ads
Biologi
Beskrivelse
Stork blir cirka 100–102 cm høy og veier normalt omkring 2 275–4 400 g.[4] Vingespennet utgjør normalt cirka 155–165 cm.[4] Hanner er gjennomgående noe større enn hunner, og ssp. asiatica blir marginalt større enn nominatformen.[4]
Fjærdrakten er hovedsakelig hvit med sorte flygefjær. Øynene har mørk brun eller grå iris, og er omgitt av sort hud. Det store koniske nebbet og de lange undere ekstremitetene er rødlige. Ungfuglene har mattere fjærdrakt, inkludert brunere større vingedekkfjær, og nakne kroppsdeler, for eksempel brunrødt nebb, bein og føtter.[4]
Utbredelse
Stork er utbredt i det meste av Øst-Europa, særlig i Litauen, Belarus og Polen. Det finnes også hekkebestander i Spania og Portugal og enkelte steder i det øvrige Europa, samt i Nordvest-Afrika. Bestandene i det nordvestre Europa har imidlertid vist sterk nedgang gjennom flere tiår, selv om arten regnes som livskraftig på IUCNs rødliste. I Norge observeres arten kun tidvis, både i Nord- og Sør-Norge. Arten består som to taxa.
Arten er nært knyttet til både tørre åpne landskap og fuktige våtmarksområder, det siste kanskje mer i nord enn i sør. Habitatet utgjør typisk gressland, stepper, savanner, kultiverte områder, saltsletter, myrområder, fuktig beitemark, elvebredder, diker, dammer og innsjøer med mer, i Kaukasus opp mot 3 500 moh. Arten unngår områder med permanent kulde eller spesielt kaldt vær og tilnærmet konstant eller svært mye regn.[5]
Atferdsbiologi
Bortsett fra ved reiret er fuglene stort sett lydløse, nærmest stumme. Ved reiret kan de komme med en svak hveselyd. Voksne fugler utfører dessuten ofte nebbklapping – alt fra doble klapp når de blir forstyrret, til langvarig klapring når de er opphisset eller under kurtise. Den gjentatte klapringen brukes særlig når en partner slår seg ned ved reiret. Ungene tigger av foreldrene med lyder som minner om mjauende toner, kraftig hveselyd og også nebbklapping.[4]
Kostholdet er svært variert, men består utelukkende av dyr. Arten er i hovedsak opportunistisk og fuglene opptrer gjerne i områder med sparsom vegetasjon, der de kan jakte på store virvelløse dyr og små virveldyr.[4] Åtsler blir tidvis også tatt, og mange fugler livnærer seg på matrester ved søppelfyllinger. Matsøk ved søppelfyllinger og på slakteavfall blir ofte rapportert både i hekkesesongen og utenom, både i Europa, Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Afrika. Mange åtselfugler, som gribber og ravner, drar også nytte av slike matkilder året rundt. Disse stedene gir lett tilgjengelig næring, noe som kan påvirke både trekkruter og hekkemønstre.[4]
Arten er i hovedsak trekkfugl, selv om noen fugler også overvintrer i Europa, og trekket foregår om dagen. Flokkene med trekkende stork kan telle flere hundre, eller til og med tusenvis av individer. Fuglene overnatter i trær eller på bakken i åpent landskap. Bevegelsesmønsteret til storken er svært godt dokumentert, takket være langsiktige ringmerkingsprogrammer, merking av fugler med feltlesbare merker og bruk av satellittsporing.[4]
Matsøkende stork
Utslåtte vinger
Flygende stork
.jpg)
Hekkebiologi
Fysisk er ikke arten blant de største storkene, men reiret de bygger kan bli enorme. Redet, som ligner en stor kvisthaug, bygges av kvist og fôres med torv, ekskrementer, papir og annet lignende materiale. Det blir normalt plassert i toppen av et tre eller på toppen av store bygninger, inkludert på toppen av en skorstein. Redet kan ha en diameter på mer en 200 cm og i noen tilfeller være opp mot 250 cm dypt eller mer.[4]
I den palearktiske sone begynner hekketiden normalt i perioden februar–april, mens den kan starte mye tidligere lenger sør. I det sørlige Afrika hekker for eksempel fuglene alt fra september–november. I Øst-Europa har man erfaring med at det går cirka 15 dager fra de første fuglene ankommer til hekkingen er igang. Og som oftest hekker stork i løse kolonier, men den kan også hekke i solitære par.[4]
Hunnen legger normalt 1–7 egg, og inkubasjonstiden er cirka 33–34 dager. Avkommet er dekket av hvit dun og får full fjærdrakt etter cirka 58–64 dager. Reproduktive blir de først etter 2–7 år. Det eldste ringmerkede eksemplaret man kjenner til ble 33 år, men i fangenskap har flere blitt over 35 år gamle. Den ringmerkede fuglen som ble 33 år, reproduserte i en alder av 32 år med suksess og fikk tre unger.[5]
Storkeegg
Reir med egg
Par med unger
Remove ads
Taksonomi
Svartnebbstork (C. boyciana) ble inntil ganske nylig regnet som en underart av stork (C. ciconia), men blir nå universelt anerkjent som en selvstendig art.[4]
Inndeling
Inndelingen følger Birds of the World i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[6] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][7] Norske populærnavn i parentes er ikke offisielle.
Treliste
- Ciconiiformes, storkefugler
- Ciconiidae, storkefamilien
- Anastomus
- Ciconia
- C. nigra, svartstork
- C. abdimii, blåmaskestork
- C. microscelis, dunhalsstork
- C. episcopus, ullhalsstork
- C. stormi, svartkronestork
- C. maguari, maguaristork
- C. ciconia, stork
- C. c. ciconia, nominatformen er utbredt i Nord-Afrika, Europa, Vest-Asia og Sør-Afrika; overvintrer i tropisk Afrika og sør for dette.
- C. c. asiatica, utbredt i Turkestan; overvintrer hovedsakelig i India.
- C. boyciana, svartnebbstork
- Ephippiorhynchus
- Jabiru (monotypisk)
- Leptoptilos
- Mycteria
- Ciconiidae, storkefamilien
Remove ads
Referanser
Se også
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads