Ryllik

Ryllik (Achillea millefolium) er en 15–50 cm høy flerårig urteplante i kurvplantefamilien. Det er en av våre vanligste planter, og vokser gjerne i grøftekanter, tørre bakker og enger fra lavlandet og helt opp til snaufjellet (kjent opp til 1600 moh). Planta har mange små 3–6 mm brede kurver i en skjerm, fargen er normalt hvit, men kan også gå over i rosa og (mer sjelden) dyprød. Ryllik vokser nesten alltid på eller i nærheten av kulturbeite. Den blomstrer i juni–september.

Ryllik
Nomenklatur
Achillea millefolium L.
Populærnavn
ryllik[1]
Klassifikasjon
Rike		Planter
Divisjon		Dekkfrøete planter
Klasse		Tofrøbladete planter
Orden		Kurvplanteordenen
Familie		Kurvplantefamilien
Slekt		Ryllikslekta
Miljøvern
Norsk rødliste:
Fastlands-Norge med havområder:[2] LC — Livskraftig
Fremmedartslista:
For Svalbard:[3] LO — Lav risiko 2023
Økologi
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		nordlige halvkule

Bruk og nytte

Planten har vært kjent som medisinplante både fra Kina (ca. 2000 år f.Kr.), fra antikkens Hellas og fra europeisk middelalder.

Ryllik har mange kjente bruksområder, blant annet ved skjørbuk, som blodstillende middel og som en komponent i salve til sårheling (ved at friske blad knuses, blandes med fett og legges på sår med omslag), og som te som har blitt brukt mot tannverk, hodepine, nyrestein, diare og innvollsorm. Det finnes vitenskapelig dokumentasjon for at ryllik kan ha antibakteriell effekt på enkelte bakterier. Selv om ryllik regnes som trygt for folk flest, er det flere grupper som bør unngå å bruke ryllik eller rådføre seg med lege før de benytter ryllik til behandling. Dette gjelder blant annet de som har allergi eller epilepsi, de som behandles med blodfortynnende eller blodtrykkregulerende medisiner, og de som er gravide eller ammer.^[4] Det er rapportert tilfeller av allergiske reaksjoner ved inntak.^[5]

Ryllik ble også brukt i ølbrygging før humle ble innført og hadde rykte på seg for å gjøre ølet sterkere, antagelig fordi den etter sigende skal inneholde tujon.^[6]

Noen få blomster, og blader kan brukes i salater. Inntak av store doser av ryllikblader kan forårsake hodepine og svimmelhet.^[7]

Etymologi

Ryllik har navnet sitt fra lavtysk roleke som henspiller på at bladene ruller seg sammen i tørke^[8]. Den er i Norge også kjent under navnene kanelblomst, krydderblomst, ølkonge, jordhumle, teblomst, tobakksblomst. Også navnet hardhaus er kjent - det henspiller på stengelen som stivner om høsten og kan motstå harde vinterstormer i utsatte strøk. Det latinske achillea kommer fra den greske mytologiske helt Akilles som ifølge sagnet leget sine soldaters sår med ryllik. Navnet millefolium kommer av mille = tusen og folium = blad.^[4][9]

Galleri

• 
  Achillea millefolium
• 
  Rosa ryllik
• 
  Hvit ryllik
• 
  Ryllik i Bilder ur Nordens Flora, publisert 1917–1926