Scientific Linux
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Scientific Linux er en tidligere fri og åpen Linux-distribusjon fra USA som er basert på Red Hat Enterprise Linux (RHEL). Designfilosofien til distribusjonen var å være «så nær opp til den kommersielle distribusjon som vi kan komme».[3] Produktet ble lisensiert under versjon 3 av GNU General Public License og sluttbrukerlisensen (EULA) til RHEL, men ble ikke offisielt støttet av Red Hat.
Remove ads
Scientific Linux ble lansert den 10. mai 2004. Distribusjonen ble laget som et samarbeidsprosjekt mellom to laboratorier for partikkelfysikk: Fermi National Accelrator Laboratory (Fermilab) i nærheten av byen Chicago i Illinois i USA og CERN i Genève i Sveits. Distribusjonen ble videreutviklet av Fermilab, CERN, det tyske nasjonale forskningssenteret Deutsches Elektronen-Synchrotron (DESY) som driver partikkelakseleratorer (syklotroner) og av den tekniske høyskolen Eidgenössische Technische Hochschule Zürich i Sveits.
Den 22. april 2019 opphørte utviklingen av Scientific Linux. Distribusjonen vil likevel vedlikeholdes frem til 30. juni 2024. Fermilab og CERN vil i stedet ta i bruk og bidra til videreutviklingen av CentOS.
Siste versjon er 7.9 fra 12. oktober 2020.[4]
Remove ads
Historie
Allerede den 31. august 1998 lanserte Fermilab Fermi Linux, en Linuxdistribusjon med langtidsstøtte som også var basert på Red Hat Enterprise Linux (RHEL). Likeledes utviklet CERN distribusjonen CERN Linux, som også var et derivat av RHEL. CERN kontaktet Fermilab i den hensikt å utgi en distribusjon sammen. Connie Sieh var hovedutvikleren og drivkraften bak de første prototypene og den endelige utgivelsen.[5] Den første offisielle versjon av Scientific Linux var versjon 3.0.1, som ble lansert den 10. mai 2004.
I 2015 begynte CERN å bevege seg bort fra Scientific Linux til CentOS.[6][7]
Scientific Linux blir idag vedlikeholdt av et samarbeid mellom vitenskapelige laboratorier og universiteter. Fermilab er den primære sponsor.[5]
Den 22. april 2019 kunngjorde Fermilab at de hadde stanset utviklingen av Scientific Linux. De ville likevel vedlikeholde versjonene 6 og 7 ut deres levetid. Fermilab og CERN vil i stedet bidra til utviklingen av distribusjonen CentOS 8.0.[8]
Den 30. november 2020 opphørte den utvidede kundestøtten av versjon 6. Versjon 7 vil bli vedlikeholdt frem til 30. juni 2024.
Remove ads
Designfilosofi
Den primære målsetningen med Scientific Linux var å lage en felles Linuxdistribusjon for forskjellige laboratorier og universiteter rundt omkring i verden, og på denne måten redusere dupliserende arbeid. Hovedmålsetningene var å gjøre alt kompatibelt med Red Hat Enterprise Linux med bare mindre tilføyelser og endringer, og å tillate enkle tilpasninger for et sted, uten å forstyrre den grunnleggende basis.[9] I motsetning til andre distribusjoner, som Poseidon Linux, inneholdt den ingen større samling av vitenskapelig programvare.[3][10] Men distribusjonen hadde likevel god kompatibilitet med slik programvare.
Remove ads
Egenskaper
Scientific Linux var et derivat av Red Hat Enterprise Linux, hvor beskyttede og proprietære komponenter, slik som varemerker fra Red Hat, var fjernet, slik at distribusjonen ble fri og åpen.[11] Nye versjoner ble vanligvis lansert omkring to måneder etter lanseringen av en ny utgave av RHEL.[10] I tillegg til å lanseres som en full distribusjon på to DVDer, var Scientific Linux også tilgjengelig som LiveDistro både på CD-ROM og DVD.[11]
Scientific Linux hadde et grafisk installasjonsprogram og benyttet pakkesystemet RPM Package Manager. Versjonene 3, 4 og 5 av Scientific Linux benyttet skriptet «SysVinit» under oppstart. Oppstartsprosessen init var en arv fra UNIX System III og UNIX System V. Versjon 6 benyttet seg i stedet av den hendelsesbaserte daemon Upstart, mens versjon 7 benyttet systemd.[12]
Versjonene 3, 4 og 5 benyttet det journalførende filsystemet ext3 som standard; i versjonene 6 og 7 ble også ext4 en opsjon. I tillegg støttet distribusjonen en rekke filsystemer som ikke fantes i Red Hat Enterprise Linux: Red Hat cluster suite, GFS2, Filesystem in Userspace, OpenAFS, SquashFS og UnionFS.[12]
Skrivebordsmiljøet GNOME var standard, men det fantes også utgaver med skrivebordsmiljøet KDE og vindusbehandleren IceWM som opsjon.[12]
Versjonene 3, 4, 5 og 6 fantes i to utgaver for henholdsvis x86-32 og x86-64. Versjon 7 ble bare lansert for x86-64.[12]
Scientific Linux tilbød trådløst nettverk gjennom firmware fra Intel,[12] støttet protokollen blåtann for radiooverføring, MadWifi og NDISwrapper,[12] programmeringsspråket Java og OpenJDK,[12] programmeringsspråket R for statistiske beregninger og grafikk,[12] multimedia kodeker, Samba og Compiz,[10] så vel som tjenere og klienter, lagringsklienter, støtte for datanett, epostklienten Alpine og verktøy for systemadministrasjon.[10][12]
Distribusjonen hadde også et sett verktøy for å lage tilpassede versjoner; dette kunne tillate institusjoner og individer å skape deres egen variant.[10]
Nedenfor har vi vist en del populære programmer i ulike versjoner av Scientific Linux:[12]
Remove ads
Versjonshistorikk
Nedenfor ser man en oversikt over versjoner av Scientific Linux.[13][14] Hver versjon hadde en periode med testing før den ble lansert. Tabellen viser også når det ble slutt på full støtte og utvidet kundestøtte.[15]
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads