Stortingsvalget 1949

Stortingsvalget 1949 var det andre stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig, avholdt 10. oktober 1949. Valget var en stor seier for Arbeiderpartiet, og Einar Gerhardsens andre regjering fortsatte. Arbeiderpartiet fikk flertall alene i Stortinget.

Stortingsvalget 1949

10. oktober 1949
150 mandater på valg, 76 trengs for flertall
Valgdeltakelse	82,05 % av 2,16 millioner stemmeberettigede
Forgrunnsfigur	Einar Gerhardsen	C.J. Hambro	Jakob A. Lothe
Parti	Ap	H	V
Stemmer	45,7 %	15,9 %	12,4 %
Mandater	85 9	23 2	21 1
Forgrunnsfigur	Nils Lavik	Einar Frogner	Emil Løvlien
Parti	KrF	Bondepartiet	NKP
Stemmer	8,4 %	4,9 %	5,8 %
Mandater	9 1	12 2	0 11
Parti	Borgerlige felleslister	Samfundspartiet
Stemmer	6,1 %	0,7 %
Mandater	9	0
Sittende regjering	Gerhardsen II
Ny regjering	Gerhardsen II
‹ 1945  1953 ›

Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1949

  Arbeiderpartiet

  Bondepartiet

  Kristelig Folkeparti

  Venstre

  Høyre

Dette var det siste valget med den gamle valgordningen der valgkretsene var delt opp i landkretser og bykretser. Det var også det siste valget med forholdstallsvalg etter D'Hondts metode. Denne metoden favoriserte store parti sterkt, slik at Arbeiderpartiet fikk 56,7% av stortingsmandatene med 45,6% av stemmene, mens Norges Kommunistiske Parti satt igjen uten stortingsmandat selv om de fikk 5,9% av stemmene. Enda en endring ved dette valget var at det ikke lenger var anledning til å inngå listesamarbeid. I stedet ble det derfor i mange valgkretser satt opp felleslister mellom to eller flere borgerlige partier.

Samfundspartiet, som hadde vært representert på Stortinget før krigen, men ikke stilte til valg i 1945, stilte igjen til valg denne gangen. De fikk ikke stor oppslutning og stilte aldri til valg igjen.

Politikk

Valgprogram

• Omslaget 1949. no: Høires landsstyre. 1949.

Resultater

Parti	Stemmer[1]			Mandater
	Antall	Andel (%)	Endring fra 1945 (%)	Antall	Endring fra 1945
Arbeiderpartiet	803 471	45,6	+ 4,5	85		+ 9
Høyre	279 790	16,0	- 1,1	23	- 2
Venstre	218 866	12,5	- 1,3	21	+ 1
Kristelig Folkeparti	147 068	8,4	+ 0,5	9	+ 1
Norges Kommunistiske Parti	102 722	5,9	- 6,0	0	- 11
Bondepartiet	85 418	4,9	- 3,2	12	+ 2
Samfundspartiet	13 088	0,7	+ 0,7	0	0
Borgerlige felleslister	107 913	6,2	+ 6,2	0¹	0
Total	1 758 366	100	0	150	0

¹ Mandatene på borgerlige felleslister fordelt på de enkelte partiene.

Det var 387568 stemmeberettigede som ikke avga stemme («hjemmesittere»).^[1]

De borgerlige felleslistene var:

• Bondepartiet og Høyre i Vest-Agder (ett mandat til B), Rogaland (ett mandat til B) og Telemark (ett mandat til B)
• Bondepartiet og Venstre i Buskerud (ett mandat til B) og Vestfold (ett mandat til V)
• Bondepartiet, Høyre og Venstre i Hedmark (ett mandat til B og ett mandat til H) og Østfold (ett mandat til B og ett mandat til H)
• Kristelig Folkeparti og Venstre i byene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag (uten mandat)

Dersom stemmene til felleslister fordeles på de enkelte partiene, basert på valget i 1945, får man disse resultatene (fra Hvem Hva Hvor 1950):

Parti	Prosent stemmer	Endring sammenlignet med 1945
Høyre	17,9	+ 0,9
Venstre	13,5	- 0,3
Kristelig Folkeparti	8,5	+ 0,6
Bondepartiet	7,9	- 0,2

Viktige politiske saker i stortingsperioden

Det nyvalgte Stortinget kom sammen i januar 1950.

I løpet av perioden ble stadig færre varer underlagt rasjonering. I april 1950 ble rasjoneringen av fett, sjokolade, og sukkertøy opphevet, mens i juli ble rasjoneringen av kjøtt opphevet. I desember 1951 ble det slutt på tekstilrasjoneringen, mens kaffe og sukker var rasjonert frem til september 1952.

Den 20. november 1950 vedtok Stortinget enstemmig en ny tellemåte. Former som «to og tyve» og «én og tredve» ble erstattet av henholdsvis «tjueto» og «trettien». Byttet ble begrunnet med samordning med engelsk og svensk, og skulle også hindre at folk slo telefonnummer feil på grunn av at tall ble opplest i gal rekkefølge. Statsadministrasjonen implementerte den nye tellemåten sommeren 1951, mens den ble innført i skolen samme høst.^[2] 14. desember året etter ble Norsk språknemnd vedtatt opprettet.

I april 1951 vedtok Stortinget å øke omsetningsavgiften fra 6,25 til 10 prosent.

Høsten 1951 tiltrådte Norge Europarådets menneskerettighetskonvensjon. Året etter gikk Norge inn i Nordisk råd.

Valgkretsene

Mandatfordeling og endringer fra 1945

Valgkrets	Ap	B	H	V	KrF	K		Total
Østfold	3	2 1	1		1			6
Akershus	4 1	1 1	2		1	1		7
Kjøpstedene i Østfold og Akershus	3 1		1			1		4
Oslo	4		3 1			1		7
Hedmark fylke	5 1	1	1	1 1		1		7
Oppland	4 1	2		1				6
Kjøpstedene i Hedmark og Oppland	2		1					3
Buskerud	3	1 1	1			1		5
Kjøpstedene i Buskerud fylke	2		1					3
Vestfold	2	1 1	1 1					4
Kjøpstedene i Vestfold fylke	2		2					4
Telemark	3		1 1	1	1			5
Aust-Agder	3 1		1	1				4
Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder	3 1		1	1		1		5
Vest-Agder	1	1		2				4
Rogaland	2	1	1	1	1 1		5
Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland	4		1	2			7
Hordaland	3		1	2	2		8
Bergen	3 1		1	1		1	5
Sogn og Fjordane	2	1		2			5
Møre og Romsdal	2	1		2	3 1		7
Kjøpstedene i Møre og Romsdal	2		1	1 1			3
Sør-Trøndelag	3	1	1 1	1	1		6
Nord-Trøndelag	3	1		1			5
Kjøpstedene i Trøndelag	3		2 1			1	5
Nordland	5 1		1 1	1	1 1	1	8
Troms	4			1			5
Finnmark	3 1					1	3
Kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark	2		1	1 1		1	4
Total	85 9	12 2	23 2	211	9 1	11	150

Se også

• Liste over stortingsrepresentanter 1950–1953