Vitenskapsåret 1974
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vitenskapsåret 1974 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1974.
Remove ads
Hendelser
Arkeologi
Utdypende artikkel: Arkeologiåret 1974
Astronomi og romfart
- 14. september - Jupiters naturlige satellitt Leda oppdages [1].
- 21. september - Romsonden Mariner 10 flyr forbi planeten Merkur [2].
- Et budskap fra Jorden sendes ivei mot stjernehopen M13, og er et strålebilde som dannes i et mønster, med informasjon om utseende til mennesket, Jordens plass i rommet og befolkningsstørrelsen. Men på grunn av avstanden forventes ikke noe svar før om 50 000 år [3].
Medisin
Meteorologi
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1974
Psykologi
- Leon Kamin viser at Cyril Burts innflytelserike forskning om arvelighet av IQ for tvillinger synes å være en statistisk forfalskning.[5]
Remove ads
Prisvinnere
- Brinellmedaljen: Thaddeus Sendzimir
- Copleymedaljen: William Hodge
- Darwinmedaljen: Philip Macdonald Sheppard
- De Morgan-medaljen: Graham Higman
- Fieldsmedaljen: Enrico Bombieri og David Mumford
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Baltzar von Platen (1898–1984) og Carl Munters
- Nobelprisen: [6]
- Fysikk: Martin Ryle, Antony Hewish
- Kjemi: Paul Flory
- Fysiologi/Medisin: Albert Claude, Christian de Duve, George E. Palade
- Turingprisen: Donald Knuth
- Wollastonmedaljen: Francis John Pettijohn [7]
Remove ads
Fødsler
Dødsfall
Bildegalleri
- James Chadwick
(1891–1974) - Konstantin Novoselov
(1974–)
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads