billett

Norsk

Substantiv

billett m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. stykke papir som gir adgang til buss, båt, kino o.l.
2. stykke papir med en beskjed e.l. - særlig som svar på annonser

Uttale

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein billett	billetten	billettar	billettane	(nynorsk)
en billett	billetten	billetter	billettene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• billett merket (bill. mrk.)

Oversettelser

stykke papir som gir adgang til buss, båt, kino o.l.

dansk: billet da(da) c engelsk: ticket en(en) fransk: billet fr(fr) m, ticket fr(fr) m

spansk: billete es(es) m svensk: biljett sv(sv) c tysk: Fahrkarte de(de) f (til transport); Eintrittskarte de(de) f (inngangsbillett); Ticket de(de) n