bind

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

bind n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bok som er en del av et større verk, i en serie av flere bøker
    • Og spillemesteren skrev tjuefem bind om kunstfuglen, og det var så lærd og så langt og med de aller vanskeligste kinesiske ord, så alle folk sa at de hadde lest og forstått det, for ellers hadde de jo vært dumme, og da ville de blitt dunket på magen. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
  2. tøystykke, langt stykke tøy brukt til å binde noe
    Hun ble ført inn med bind for øynene.
  3. sanitetsprodukt for menstruasjon

Uttale

IPA: [bin:]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonym

(del av et større verk) band (nynorsk)
(tøystykke) fille, tørkle
(menstruasjonshjelpemiddel, lett foreldet) sanitetsbind

Avledede termer

(del av et større verk) bindsterk
(tøystykke) brokkbind, munnbind, sanitetsbind

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn), Entall ...

Oversettelser

Referanser

Verb

bind (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av binde

Uttale

IPA: [bin:]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).



Remove ads

Afrikaans

Verb

om te bind (fortid: gebind)

  1. binde



Engelsk

Verb

bind (tredje person entall presens binds, presens partisipp binding, preteritum og perfektum partisipp binded)

  1. binde

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads