brannmann

Wikipedia på bokmål/riksmål: brannkonstabel – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

brannmann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (yrke) person ansatt for å slukke branner og redde mennesker og eiendom.

Etymologi

Sammensatt av brann + mann.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein brannmann	brannmannen	brannmenn	brannmennene	(nynorsk)
brannmann	brannmannen	brannmenn	brannmennene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

yrke

dansk: brandmand da(da) c engelsk: fireman en(en), firefighter en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: pompier fr(fr) m italiensk: pompiere it(it) m, vigile del fuoco it(it) m

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: bombero es(es) m svensk: brandman sv(sv) c tysk: Feuerwehrmann de(de) m

Referanser

• «brannmann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «brannmann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).