brug

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Dansk

Substantiv

brug n

  1. bruk

Verb

brug

  1. bøyningsform av bruge


Afrikaans

Substantiv

brug (flertall: brûe)

  1. (arkitektur) bro


Nederlandsk

Substantiv

brug m og f (flertall bruggen; diminutiv brugje, bruggetje)

  1. (arkitektur) bro
  2. (sjøfart) bro
  3. (odontologi) bro
  4. (musikk) mellomspill, stikk
  5. (musikk) strengestol

Uttale

Lyd (nederlandsk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads