bruk

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

bruk n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. en gård som ikke ligger under et hovedbruk; ikke husmannsplass
  2. (kun i sammensatte ord) en virksomhet
    Subsidiering av skogbruk har aldri vært aktuelt.
    • Borgerne solgte jorda til bøndene fordi det var mer lønnsomt å investere i bergverk, sagbruk og skip. 
      – Historie Vg2, kapittel 7: Norge i vekst 1500-1800, Cappelen Damm AS
  3. redskap til fangst og fiske
    Da båten sank gikk også alt garnbruket tapt.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn), Entall ...

Oversettelser

Synonymer

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Substantiv 2

bruk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. handlingen det innebærer å bruke noe
    Gi meg et eksempel på bruken av ordet «sleip».
  2. et behov eller et bestemt bruksområde for noe
    «Har du noe bruk for denne gamle genseren mer?» «Ja, jeg skal klippe den opp og lage pussefiller av den.»
  3. sedvane
    Det er skikk og bruk å tørke av seg på føttene før man går inn til folk.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn), Entall ...

Faste uttrykk

  • skikk og bruk

Synonymer

Oversettelser

Verb

bruk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av bruke
Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads