duge

Norsk

Verb

duge (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. være egnet eller god til noe
2. være godt nok

Etymologi

Fra norrønt duga. Kognat med tysk taugen. Fra middelhøytysk tougen, tugen, tügen, fra gammelhøytysk tugan; fra urgermansk duganą, fra urindoeuropeisk dʰewgʰ-.

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å duge	duger	dugde	har dugd	dug	dugende	duges	(bokmål/riksmål)
å duge	duger	dugde	har dugd	dug, duge	dugande		(nynorsk)
			har dugt				(nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

være god til noe

dansk: du da(da) engelsk: be skilled enough en(en) finsk: soveltua fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it luxembourgisk: daachen lb(lb)

nederlandsk: deugen nl(nl) nedertysk: dögen nds(nds) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: duga sv(sv) tysk: taugen de(de)

være godt nok

dansk: du da(da) engelsk: be good enough en(en) finsk: kelvata fi(fi) fransk: convenir fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: deugen voor nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: duga sv(sv)

Referanser

• «duge» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «duge» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).