eigefall

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

eigefall n (nynorsk)

  1. (grammatikk) fall (kasus) som nyttas til å visa eit eigedomstilhøve. Eigentleg eigefall er ikkje lenger i bruk i norsk, utan i gamle fryste uttrykk. I andre mål, til dømes tysk og islandsk vert namneord og pronomen bøygde i eigefall når dei står som eigar av ein annan setningsdel, eller etter sume preposisjonar.
    til fjells er eit gammalt eigefall.
    während styrer eigefall i tysk.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn), Entall ...

Omsetjingar

Synonymer

genitiv

Etymologi

Sett saman av eige + fall (tilfelle, situasjon).

Relaterte termer

nemnefall, underfall, sidefall

Se også

Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads