fall
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
fall n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ei rørsle nedover; det å falle
- slik ting fell; tilfelle; eit døme på ei samansett sak
- (språkvitenskap) ei grammatisk form som viser kva rolle eit namneledd spelar i ei setning.
- Eigefall er eit gammalt fall i norrønt.
- tap; død
- Diktatorens fall var ei siger for folket.
- skilnad i høgde
- Det er eit fall på 100 meter frå sjøen til kraftstasjonen.
- (sjøfart)
tauverk til ulike seil på seilbåt
- Seil, fall og skjøter må løftes rundt fokkestaget.
Ordsoge
Uttale
Synonymer
Hyponym
(tauverk) storseilfall
Nærskyldte ord
Grammatikk
Omsetjingar
grammatikk
Referanser
- «fall» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fall» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Remove ads
Engelsk
Substantiv
fall (flertall: falls)
Synonymer
- (årstid) autumn
Verb
fall (tredje person entall presens falls, presens partisipp falling, preteritum fell, perfektum partisipp fallen)
Uttale
Referanser
- fall i online-utgaven av The Cambridge English Dictionary.
Remove ads
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads