fall

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

fall n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ei rørsle nedover; det å falle
    Det var eit langt fall, heilt frå toppen og ned.
    Lutlaget gjorde eit svært fall på børsen.
  2. slik ting fell; tilfelle; eit døme på ei samansett sak
    Politiet etterforska eit komplisert fall.
    Doktoren forklarte eit medisinsk fall.
    Det vert i beste fall uavgjort.
  3. (språkvitenskap) ei grammatisk form som viser kva rolle eit namneledd spelar i ei setning.
    Eigefall er eit gammalt fall i norrønt.
  4. tap; død
    Diktatorens fall var ei siger for folket.
  5. skilnad i høgde
    Det er eit fall på 100 meter frå sjøen til kraftstasjonen.
  6. (sjøfart) tauverk til ulike seilseilbåt
    Seil, fall og skjøter må løftes rundt fokkestaget.

Ordsoge

Frå norrønt fall.

Uttale

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Synonymer

Hyponym

(tauverk) storseilfall

Nærskyldte ord

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn), Entall ...

Omsetjingar

Referanser



Remove ads

Engelsk

Substantiv

fall (flertall: falls)

  1. fall
  2. (årstid) høst (amerikansk)

Synonymer

Verb

fall (tredje person entall presens falls, presens partisipp falling, preteritum fell, perfektum partisipp fallen)

  1. falle

Uttale

Referanser

Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads