ess
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
- Se også: Ess
Norsk
Substantiv
ess n (bokmål), m og n (nynorsk), c (riksmål)
- (kortspill) kort med tallet 1, gjerne med høy verd i kortspill
- person med fremragende prestasjoner - vanligvis på et spesielt område
- Hun er et ess innen fysikken.
- (sport) serve i tennis der en spiller tar poeng uten at motstanderen når ballen; serve-ess
Etymologi
Uttale
Synonymer
- (kort, fremragende person) ener
Avledede termer
- sparess, kløveress, ruteress, hjerteress
- flygeress
Grammatikk
Oversettelser
kort
fremragende person
serve-ess — se serve-ess
Substantiv 2
ess m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Grammatikk
Oversettelser
musikknote
Substantiv 3
ess n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tilstand hvor man føler seg bra; brukt i uttrykket være i sitt ess
Etymologi
Grammatikk
Oversettelser
Substantiv 4
ess m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- bokstaven s; i sammensetninger, noe som har samme form som en s
- søtt bakverk, formet som en s
Grammatikk
Se også
Oversettelser
søtt bakverk
|
Referanser
- «ess» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «ess» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Remove ads
Engelsk
Substantiv
ess (flertall: esss)
- ess (noe formet som en s)
Svensk
Substantiv
ess n
- ess (spillkort, person fremragende innen sitt felt, serve-ess, toneart)
Andre former
- äss
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads