ess

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads
Se også: Ess

Norsk

Substantiv

ess n (bokmål), m og n (nynorsk), c (riksmål)

  1. (kortspill) kort med tallet 1, gjerne med høy verd i kortspill
  2. person med fremragende prestasjoner - vanligvis på et spesielt område
    Hun er et ess innen fysikken.
  3. (sport) serve i tennis der en spiller tar poeng uten at motstanderen når ballen; serve-ess

Etymologi

Fra latin as (romersk mynt).

Uttale

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Synonymer

  • (kort, fremragende person) ener

Avledede termer

  • sparess, kløveress, ruteress, hjerteress
  • flygeress

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett), Entall ...

Oversettelser

Substantiv 2

ess m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (musikk) toneleie en halv tone under tonen e/E.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...

Oversettelser

Substantiv 3

ess n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tilstand hvor man føler seg bra; brukt i uttrykket være i sitt ess

Etymologi

Gjennom nedertysk fra latin esse («tilstand»)

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn), Entall ...

Oversettelser

Substantiv 4

ess m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. bokstaven s; i sammensetninger, noe som har samme form som en s
  2. søtt bakverk, formet som en s

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...

Se også

Oversettelser

Referanser



Remove ads

Engelsk

Substantiv

ess (flertall: esss)

  1. ess (noe formet som en s)



Svensk

Substantiv

ess n

  1. ess (spillkort, person fremragende innen sitt felt, serve-ess, toneart)

Andre former

  • äss

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads