fart
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
fart m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (fysikk) hastighet; hvor lang strekning man tilbakelegger per tidsenhet, symbol v
- (mer dagligdags, allment) Hvor fort noe skjer; il, fei
- Var det noe fart på festen i går, da?
- Det var ikke akkurat mye fart i Askeladden!
- (trafikk) (mest i sammensatte ord) ferdsel
- Den norske skipsfarten fikk et stort oppsving etter krigen.
Uttale
Avledede termer
- fartsbot
Grammatikk
Oversettelser
tilbakelagt strekning per tidsenhet
dagligdags om tempo
kommersiell ferdsel
Verb
fart (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av farte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av fare (bokmål/riksmål)
Referanser
- «fart» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fart» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Remove ads
Engelsk
Substantiv
fart (flertall: farts)
Verb
fart (tredje person entall presens farts, presens partisipp farting, preteritum og perfektum partisipp farted)
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads