fare

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

fare m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Noe som er farlig.
    Det er ikke vits å utsette seg selv for fare.

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Synonymer

  • risiko

Beslektede termer

  • farlig / farleg

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...

Oversettelser

Referanser

Verb

fare (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. reise, dra
  2. forflytte seg raskt
    Svalen fór forbi.
  3. vanligvis sammen med varsomt: gå fram

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (uregelrett), Infinitiv ...

Oversettelser


Remove ads

Engelsk

Substantiv

fare (flertall: fares)

  1. billettpris
  2. passasjer

Uttale


Italiensk

Verb

fare (transitivt)

  1. å gjøre
  2. å lage
  3. å agere, handle
  4. å noen til å bli noe


Uttale

Etymologi

Fra latin facere, presens aktiv infinitiv av faciō.

Relaterte termer

  • faccenda
  • facile
  • facsimile
  • fai da te
  • farcela
  • fare bancarotta
  • fare fuori
  • farsela
  • farsene
  • farsi

Grammatikk

Mal:it-konj-ere

Anagrammer

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads