finne

Norsk

Substantiv

finne m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (demonym) Person fra Finland eller finsktalende person.
2. Styre-/fremdriftsorgan hos fisk og sjøpattedyr, ryggfinne.
3. Betennelse med verk i huden; akne.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Lyd (Dialekt: Oslo)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein finne	finnen	finnar	finnane	(nynorsk)
finne	finnen	finner	finnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

(person fra Finland) kven
(fremdriftsorgan) ugge (på fisk)
(betennelse) akne, filipens, kvise

Oversettelser

person fra Finland

dansk: finne da(da) c engelsk: Finn en(en) finsk: suomalainen fi(fi) fransk: Finnois fr(fr) m, Finlandais fr(fr) m, Finlandaise fr(fr) f gresk: Φινλανδός el(el) (Finlandós) m, Φινλανδέζα el(el) (Finlandéza) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: finländare sv(sv) c, finne sv(sv) c tysk: Finne de(de) m, Finnländer de(de) m

styre-/fremdriftsorgan

dansk: finne da(da) c engelsk: fin en(en) c finsk: evä fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: fena sv(sv) c tysk: Flosse de(de) f; ryggfinne hos hai, hval: Finne de(de) f

betennelse, talgkjertel — se kvise

Verb

finne (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å oppdage eller komme over noe som er søkt etter.
2. Å påpeke noe.

   Jeg kan ikke finne noen feil ved ditt resonnement.

3. Å bestemme at, danne en oppfattelse at.

   Forskerne finner omega 3-syre mindre effektivt enn tidligere antatt.

4. (jus) Å avgjøre et skyldspørsmål.

   Retten finner den tiltalte skyldig på alle punkter.

Etymologi

Av norrønt finna.

Synonymer

(lete opp) avdekke, avsløre , hitte, komme over, oppdage, oppspore, nå, se
(påpeke) oppdage, se
(peke på muligheten at) anse
(avgjøre) avgjøre, treffe domsavsigelse

Beslektede termer

• finnes / finnast
• funn

Avledede termer

• finne for godt (bestemme etter eget skjønn, og gjerne uten videre begrunnelse)

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Lyd (Dialekt: Oslo)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å finne	finner	fant	har funnet	finn	finnende	finnes	(bokmål/riksmål)
å finne	finn	fann	har funne	finn, finne	finnande	finnast	(nynorsk)

Oversettelser

oppdage

dansk: finde da(da) afrikaans: vind af(af) engelsk: find en(en) esperanto: trovi eo(eo) finsk: löytää fi(fi) fransk: trouver fr(fr) færøysk: finna fo(fo) gresk: βρίσκω el(el) (vrísko) hebraisk: מצא he(he) (matzá) italiensk: trovare it(it)

japansk: 見つける ja(ja) (みつける, mitsukeru), (見附る ja(ja)) mandarin: 找到 cmn(cmn) (zhǎodào) latin: invenīre la(la), nanciscor la(la) nederlandsk: vinden nl(nl) persisk: یافتن fa(fa) (yâftan), پیدا کردن fa(fa) (peydâ kardan) russisk: находить ru(ru) spansk: encontrar es(es), hallar es(es) svensk: finna sv(sv), hitta sv(sv), uppdaga sv(sv), upptäcka sv(sv) tysk: finden de(de) vietnamesisk: tìm vi(vi)