finner

Norsk

Substantiv

finner m (bokmål), c (riksmål)

1. En person som finner eller oppdager noe.

Avledede termer

• finnerlønn
• stifinner

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
finner	finneren	finnere	finnerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

som finner noe

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: finder en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: upphittare sv(sv) tysk: Finder de(de) m

Substantiv 2

finner (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av finne

Verb

finner (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av finne