flate
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
flate m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- flat mark
- flatt felt, flatt område
- Hele leiligheten er på én flate.
- ytterste eller øverste delen av noe
- (geometri, topologi) et todimensjonalt mangfold; et todimensjonalt, geometrisk objekt, kan beskrive overflaten til tredimensjonale objekter
- areal, område med todimensjonal utstrekning
- Øya har en flate på 450 m2.
Etymologi
Uttale
Grammatikk
Synonymer
- (i geometri/topologi) overflate
Avledede termer
ytterste eller øvrste del av noe
- stekeflate
- treflate
- vannflate
geometri/topologi
- andregradsflate
- flategeometri
- kjegleflate
- kuleflate
- minimalflate
- overflate
- Riemannflate
- rotasjonsflate
- sadelflate
- sylinderflate
areal
- flateenhet
- flatemål
Oversettelser
areal — se areal
Verb
flate (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å gjøre flat
Etymologi
Uttale
Grammatikk
Avledede termer
- flate ned
- flate ut
Adjektiv
flate
- bøyningsform av flat
Remove ads
Svensk
Adjektiv
flate
- bøyningsform av flat
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads