flate

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

flate m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. flat mark
  2. flatt felt, flatt område
    Hele leiligheten er på én flate.
  3. ytterste eller øverste delen av noe
  4. (geometri, topologi) et todimensjonalt mangfold; et todimensjonalt, geometrisk objekt, kan beskrive overflaten til tredimensjonale objekter
  5. areal, område med todimensjonal utstrekning
    Øya har en flate på 450 m2.

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...

Synonymer

Avledede termer

ytterste eller øvrste del av noe
  • stekeflate
  • treflate
  • vannflate
geometri/topologi
  • andregradsflate
  • flategeometri
  • kjegleflate
  • kuleflate
  • minimalflate
  • overflate
  • Riemannflate
  • rotasjonsflate
  • sadelflate
  • sylinderflate
areal
  • flateenhet
  • flatemål

Oversettelser

Verb

flate (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å gjøre flat

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett), Infinitiv ...

Avledede termer

  • flate ned
  • flate ut


Adjektiv

flate

  1. bøyningsform av flat
Remove ads

Svensk

Adjektiv

flate

  1. bøyningsform av flat

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads