objekt

Norsk

Substantiv

objekt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (dagligdags) ting, gjenstand; et fysisk legeme
2. (grammatikk) Setningselement; noe eller noen som er involvert i subjektets utførelse av verbet.

   I tysk grammatikk skiller man ofte mellom direkte og indirekte objekt, en forskjell man stort sett ikke merker i norsk.

3. Innen programmering, en instans av en klasse eller en struktur.

Etymologi

Fra latin, av objicere («kaste», «sette noe foran en»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
objekt	objektet	objekter	objektene	(bokmål/riksmål)
objekt	objektet	objekt	objekta	(bokmål/riksmål)
eit objekt	objektet	objekt	objekta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• subjekt

Oversettelser

Ting, gjenstand

engelsk: object en(en)

Grammatisk objekt

engelsk: object en(en)

Innen programmering, instans av klasse eller struktur

engelsk: object en(en)

Slovensk

Substantiv

objekt

1. objekt

Grammatikk

	entall	totall	flertall
nominativ	objekt	objekta	objekti
genitiv	objekta	objektov	objektov
dativ	objektu	objektoma	objektom
akkusativ	objekt	objekta	objekte
lokativ	objektu	objektih	objektih
instrumentalis	objektom	objektoma	objekti

Uttale

IPA: [ɔbˈjeːkt]

Beslektede termer

objekten, objektiven