gate
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
- Se også: gåte
Norsk
Substantiv
gate m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- avlang, menneskeskapt åpning i terrenget som gjør ferdsel lettere
- Følg gata!
- snauhogd belte i skogen
- Me rydda ei gate for å gjeva rom til straumledningane.
- mellomrom mellom hus
- Nede i gata lekte ungane.
- ferdselsveg i by eller tettsted
- Gatene var uframkommelige på grunn av alle de parkerte bilene.
- (overført) noe man kan følge; retning, spor
- Politikken har bevegd seg inn i ei ny gate.
Etymologi
Fra norrønt gata, muligens beslektet med norsk gatt («hull», «åpning»)
Grammatikk
Faste uttrykk
- i samme gate / i same gate
Synonymer
Avledede termer
- bakgate
Oversettelser
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
oversettelser som bør sjekkes
Substantiv 2
gate m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (luftfart) passasje, dedikert område flyavang og flyankomst
Etymologi
Fra engelsk, fra latin gate («port»), fra gammelengelsk ġeat, fra urgermansk *gatan («hull, åpning»), fra urindoeuropeisk (jfr. norsk gatt og nedertysk Gööt)
Uttale
- IPA: /ɡeɪt/
Grammatikk
Oversettelser
Referanser
- «gate» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «gate» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Remove ads
Engelsk
Substantiv
gate (flertall: gates)
Etymologi
Fra latin gate («port»), fra gammelengelsk ġeat, fra urgermansk *gatan («hull, åpning»), fra urindoeuropeisk (jfr. norsk gatt og nedertysk Gööt)
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads