Adjektiv
grunn (bokmål/riksmål/nynorsk)
- med kort vei fra vannoverflaten til bunnen; lite dyp
Uttale
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
Grammatikk
Mer informasjon Ubestemt, Bestemt ...
| Samsvarsbøying (regelrett) |
| Ubestemt |
Bestemt |
| Entall |
Flertall |
|
| Hankjønn |
Hunkjønn |
Intetkjønn |
|
|
| grunn |
grunn |
grunt |
grunne |
grunne |
(bokmål/riksmål/nynorsk) |
Lukk
Mer informasjon Gradbøying (regelrett), Positiv ...
| Gradbøying (regelrett) |
| Positiv |
Komparativ |
Superlativ |
|
| grunn |
grunnere |
grunnest |
(bokmål/riksmål) |
| grunn |
grunnare |
grunnast |
(nynorsk) |
Lukk
Substantiv
grunn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det som ligger under
- årsaken, det som fikk noe til å hende
- Det er med god grunn jeg står her i dag.
- jordoverflate, fundament
- Huset er bygd på dårlig grunn.
- jordeiendom
- Veien går over grannens grunn.
- havbunn, se også grunne
- Skuta gikk på grunn.
- overflata bak
- Skjoldet hadde tre gylne eikenøtter på blå grunn.
Etymologi
Av norrønt grunnr («grunne i vannet») og grund («mark»)
Uttale
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
Grammatikk
Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) |
| Entall |
Flertall |
|
| Ubestemt |
Bestemt |
Ubestemt |
Bestemt |
| ein grunn |
grunnen |
grunnar |
grunnane |
(nynorsk) |
| en grunn |
grunnen |
grunner |
grunnene |
(bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Lukk