bunn

Norsk

Substantiv

bunn m (bokmål), c (riksmål)

1. Nederste del i noe.

Andre former

• botn (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Fra dansk, fra norrønt botn

Antonymer

• topp

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en bunn	bunnen	bunner	bunnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: bund da(da) c engelsk: bottom en(en)

svensk: botten sv(sv) c