heis
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
heis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Innretning til å transportere ting eller personer vertikalt (opp og ned).
- Huset har en 'heis!.
- Heisen står.
Faste uttrykk
- å sitte i heisen
Avledede termer
- gondolheis
- paternosterheis
- stolheis
Uttale
Grammatikk
Oversettelse
innretning for å transportere gods og personer opp og ned
Referanser
- «heis» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «heis» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Verb
heis (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av heise
Remove ads
Portugisisk
Verb
heis
- Andre person flertall indikativ presens av verbet haver.
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads