heise

Norsk

Verb

heise (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å frakte noe oppover eller nedover i planet, særlig om bruk av innretninger beregnet spesielt til dette (heiser).

heise seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Løfte seg selv opp.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv verb)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å heise	heiser	heiste	har heist	heis	heisende	heises	(bokmål/riksmål)
å heise, heisa	heiser	heiste	har heist	heis, heise, heisa	heisande	heisast	(nynorsk)
å heise, heisa	heisar	heisa	har heisa	heis, heise, heisa	heisande	heisast	(nynorsk)
å heise, heisa	heisar	heiste	har heist	heis, heise, heisa	heisande	heisast	(nynorsk)

Verb

heise (bokmål/riksmål)

1. (om personer) Å kjøre heis.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å heise	heiser	heiste	har heist	heis	heisende	heises	(bokmål/riksmål)