indeks
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
indeks m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en liste over noe, for eksempel over viktige begreper eller en innholdsfortegnelse
- en identitet som (unikt) angir et element i en samling
- (matematikk) et element i en indeksmengde, som brukes til å navngi eller ordne elementer i en annen mengde
- (astronomi) merke på et måleinstrument
- (økonomi) tall regnet ut fra en rekke variabler, angir relative måter å sammenligne ulike grupper på
Etymologi
Grammatikk
Avledede termer
- aksjeindeks
- delindeks
- forsikringsindeks
- indeksavtale
- indeksering
- indeksfamilie
- indeksform
- indeksing
- indeksklausul
- indeksmengde
- indeksregulering
- indekssammenheng
- indeksverdi
- industriindeks
- konsumprisindeks
- levekostnadsindeks
- lønnsindeks
- marsindeks
- prisindeks
- vedlikeholdsindeks
- viskositetsindeks
Oversettelser
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Referanser
- «indeks» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «indeks» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Eksterne lenker
Wikipedia på bokmål: indeks og Wikipedia på nynorsk: indeks – leksikonoppføringer
Remove ads
Afrikaans
Substantiv
indeks (flertall: indekse)
Polsk
Substantiv
indeks m
Usbekisk
Substantiv
indeks
Etymologi
Fra russisk индекс (índeks)
Grammatikk
Uttale
- IPA: [ˈindeks]
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads