jo
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
- Se også: Jo
Norsk
Interjeksjon
jo (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bekreftende for det positive innholdet i et utsagn; særlig som svar til negative spørsmål eller oppfordringer
- Er ikke du fra Norge? Jo, det er jeg.
- del av svar på positivt spørsmål; noe dempende eller tvilende
- Du kommer vel i morgen? Jo, jeg må bare innom bestemor først.
- i ironisk bekreftelse
- Jo, du er meg en fin en.
Andre former
- jau (nynorsk)
Etymologi
Uttale
- IPA: [jo:]
Oversettelser
bekreftende på negativt utsagn
Adverb
jo (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (trykklett) brukt for å fastslå det bekreftende innholdet i en setning; som kjent, åpenbart
- Det er jo det jeg sier jo.
- Men det er jo slik det er.
- Det er det klart jeg vet, jeg er jo herfra.
Etymologi
Uttale
- IPA: [jo:]
Oversettelser
Konjunksjon
jo (bokmål/riksmål/nynorsk)
- dess
- Jo før, jo heller.
Oversettelser
Substantiv
jo m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- fugl i underfamilien Stercorariinae av måkefamilien, rovmåke
Etymologi
Fra norrønt gjóðr (lydord)
Uttale
- IPA: [jo:]
Grammatikk
Ref: Norsk ordbank
Remove ads
Albansk
Interjeksjon
jo
Dansk
Adverb
jo
Interjeksjon
jo
Konjunksjon
jo
Katalansk
Pronomen
jo
Svensk
Adverb
jo
Se også
- ju
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads