jo

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads
Se også: Jo

Norsk

Interjeksjon

jo (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bekreftende for det positive innholdet i et utsagn; særlig som svar til negative spørsmål eller oppfordringer
    Er ikke du fra Norge? Jo, det er jeg.
  2. del av svar på positivt spørsmål; noe dempende eller tvilende
    Du kommer vel i morgen? Jo, jeg må bare innom bestemor først.
  3. i ironisk bekreftelse
    Jo, du er meg en fin en.

Andre former

  • jau (nynorsk)

Etymologi

Beslektet med ja, sideform av norrønt jaur

Uttale

IPA: [jo:]
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Oversettelser

Adverb

jo (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (trykklett) brukt for å fastslå det bekreftende innholdet i en setning; som kjent, åpenbart
    Det er jo det jeg sier jo.
    Men det er jo slik det er.
    Det er det klart jeg vet, jeg er jo herfra.

Etymologi

Fra nedertysk jo

Uttale

IPA: [jo:]
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Oversettelser

Konjunksjon

jo (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. dess
    Jo før, jo heller.

Oversettelser

Substantiv

jo m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. fugl i underfamilien Stercorariinae av måkefamilien, rovmåke

Etymologi

Fra norrønt gjóðr (lydord)

Uttale

IPA: [jo:]
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Ref: Norsk ordbank

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...


Remove ads

Albansk

Interjeksjon

jo

  1. nei


Dansk

Adverb

jo

  1. jo

Interjeksjon

jo

  1. jo

Konjunksjon

jo

  1. jo


Katalansk

Pronomen

jo

  1. jeg


Svensk

Adverb

jo

  1. jo

Se også

  • ju

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads