jeg

Se også: jég

Norsk

Pronomen

jeg

1. første person, entall (subjektiv)

   Jeg liker mango

   Da jeg dro til Amerika

Andre former

• eg (nynorsk)

Uttale

Lyd (Østlandsk bymål)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Etymologi

av urnorsk eka, parallellform (jak) til ek

Synonymer

(jeg som pronomen) nummer én, undertegnede, min person, min ringhet

Grammatikk

Personlig pronomen første person entall
Nominativ	Akkusativ	Eieform
		Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
eg	meg	min	mi	mitt	mine	(nynorsk)
jeg	meg	min	mi	mitt	mine	(bokmål/riksmål)

Refleksive pronomen, se seg

Oversettelser

1. person entall

afrikaans: ek af(af) arabisk: أنـا: ضَمير المُتَكَلِّم ar(ar) dansk: jeg da(da) engelsk: I en(en) estisk: mina et(et) finsk: minä fi(fi) fransk: je fr(fr) gresk: εγώ el(el) indonesisk: saya id(id) interlingua: io ia(ia) islandsk: ég is(is) italiensk: io it(it) japansk: 私は ja(ja) katalansk: jo ca(ca) kinesisk: 我 zh(zh) koreansk: 나 ko(ko) latvisk: es lv(lv)

litauisk: aš lt(lt) nederlandsk: ik nl(nl) nordsamisk: mun se(se) nynorsk: eg nn(nn) polsk: ja pl(pl) portugisisk: eu pt(pt) rumensk: eu ro(ro) russisk: я ru(ru) slovakisk: ja sk(sk) slovensk: jaz sl(sl) spansk: yo es(es) svensk: jag sv(sv) tsjekkisk: já cs(cs) tyrkisk: ben tr(tr) tysk: ich de(de) ungarsk: én hu(hu)

Substantiv

jeg n (bokmål/riksmål)

Opprydning: Denne siden trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wiktionary med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: flere(?)/klarere definisjoner. Samordning med eg

1. ens karakter, personlighet
2. metafysikk: egoet; seg selv
3. taler eller forfatter refererer til seg selv alene

Andre former

• eg (nynorsk)

Synonymer

(jeg som substantiv) ego, vesen, personlighet, selv, sjel

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
jeg	jeget	jeger	jegene	(bokmål/riksmål)
jeg	jeget	jeg	jega	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Eksempler

• Snøhvits stemor var bare opptatt av sitt eget jeg
• Det 20. århundret så begynnelsen av jegets tidsalder

Referanser

• «jeg» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «jeg» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Dansk

Pronomen

jeg (objektivt og refleksivt mig, possessivt min)

1. første person, entall (subjektiv); jeg

Etymologi

Av norrønt eka, parallellform (jak) til ek.

Se også

• Tillegg:Pronomen i dansk

Substantiv

jeg n

1. jeg