juks

Norsk

Substantiv

juks n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. uærlig spill
2. (kortspill) kortspill der man spiller bort kortene sine, og prøver å unngå å bli tatt i å lyve eller jukse

Uttale

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) juks	jukset	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• jukse

Synonymer

• (kortspill) jug, jugern, ljugern

Oversettelser

Uærlig spill

engelsk: cheating en(en) svensk: fusk sv(sv)

tysk: Schund de(de); Plunder de(de)

Kortspill

engelsk: cheat en(en)

svensk: fusk sv(sv)

Verb

juks (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av jukse