kor

Norsk

Substantiv

kor n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Forening av syngende folk

   jeg har sunget i kor

2. I jazz: en viss mengde takter man kan improvisere i (av eng. chorus)

   ett kor varer i tolv takter

3. Sangstrofe man synger mellom hvert vers; refreng.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kor	koret	kor	korene	(bokmål/riksmål)
kor	koret	kor	kora	(bokmål)
eit kor	koret	kor	kora	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Forening av syngende folk

engelsk: choir en(en) fransk: chœur fr(fr) m

portugisisk: coral pt(pt)

En viss mengde takter man kan improvosere i

engelsk: chorus en(en)

---

Ungarsk

Substantiv

kor

1. periode

---

Usbekisk

Substantiv

kor

1. virksomhet, arbeid

Etymologi

Fra persisk کار (kâr)

Uttale

IPA: [kɒr]

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	kor	korlar
genitiv	korning	korlarning
dativ	korga	korlarga
akkusativ	korni	korlarni
lokativ	korda	korlarda
ablativ	kordan	korlardan

Synonymer

• ish

Beslektede termer

korafta, kordon, korgoh, korjoma, korsoz, korxona