kork

Norsk

Substantiv

kork m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. barken fra tresorten korkeik
2. en propp av ovennevnte materiale, opprinnelig det foretrukne redskapet til å holde en vinflaske tett
3. en nesten hvilken som helst type kapsel brukt på flasker
4. (overført) opphopning

Etymologi

Fra spansk corcho, fra latin cortex («bark»).

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kork	korken	korkar	korkane	(nynorsk)
en kork	korken	korker	korkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Avledede termer

• skrukork
• korkeåpner
• trafikkork

Oversettelser

bark fra korkeik

dansk: kork da(da) c engelsk: cork en(en) esperanto: korko eo(eo)

nederlandsk: kurk nl(nl) n svensk: kork sv(sv) c tysk: Kork de(de) m

propp av denne barken

dansk: prop da(da) c, korkprop da(da) c engelsk: cork en(en) esperanto: korko eo(eo) interlingua: corco ia(ia)

nederlandsk: kurk nl(nl) c svensk: kork sv(sv) c tysk: Korken de(de) m

kapsel brukt på flasker

dansk: prop da(da) c engelsk: bung en(en), stopper en(en), cork en(en) esperanto: korko eo(eo), esperanto: ŝtopilo eo(eo) interlingua: corco ia(ia)

nederlandsk: kurk nl(nl) c svensk: kork sv(sv) c tysk: Korken de(de) m

Verb

kork (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av korke

Dansk

Substantiv

kork c

1. kork (bark)

Etymologi

Fra spansk corcho, fra latin cortex («bark»).

Svensk

Substantiv

kork c

1. kork