korp

Norsk

Substantiv

korp m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (fugl) ravn
   • Hadde de enda i vår vært så vise og forutseende å kløvje danzigerkornet benest til kvernen ville de ha sloppet den ergrelsen at det lå og råtnet til føde for korp og kråke. 
     – Nattens brød, Johan Falkberget, 1949

Etymologi

Fra norrønt korpr.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein korp	korpen	korpar	korpane	(nynorsk)
en korp	korpen	korper	korpene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

ravn — se ravn

Referanser

• «korp» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «korp» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Svensk

Substantiv

korp c

1. (fugl) ravn
2. (verktøy) hakke